LokalAvisa.no > Søndre Senniens Budstikke > Leseran sjøl søk   mail
 
 
Leseran sjøl 02/06 2016
Vis respekt for valgresultatet!
Helge N Nilssen:
Mange innbyggjarar har sagt nei i Troms, og i Nord-Norge, men samtidig er dette eit val som er prega av svært låg frammøteprosent. Svært få har valt å delta i folkeavstemminga. Det kan jo vere eit uttrykk for at neisida har mobilisert. Det store fleirtalet har rett og slett ikkje deltatt i valet, uttaler statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Per-Willy Amundsen, til NRK-Troms 1. juni
Statssekretæren sier dermed indirekte at ved en større valgdeltakelse ville resultatet blitt et enda større nei. Skal vi følge hans resonnement, er det dermed INGEN grunn til å bruke den lave valgdeltakelsen FOR en kommunesammenslåing. Flere har prøvd seg på det kunststykket allerede.

OK, Per-Willy, - la oss se litt på dette. Men vi tillater oss å ikke legge din synsing til grunn.

Valgdeltakelsen ved den "rådgivende folkeavstemminga" i Tranøy ble 36,6 %. Dette er lavt. Ordføreren uttalte da valgresultatet var klart at for han var det et problem at han ikke visste hva 65% av tranøyværingene egentlig mente, og trengte betenkningstid. Men han hadde ventet at valgresultatet ville blitt rundt 50/50.

Hva ville utfallet vært med større frammøte?
Vi tar utgangspunkt i deltakelsen ved sise kommunevalgvalg i Tranøy. Skulle oppmøtet denne gang vært det samme, måtte 338 flere tranøværinger møtt opp ved valgurnene sist helg. Dersom disse "manglende" 338 hadde stemt slik ordføreren hadde forventet og delt seg i to med 169 stemmer for og imot kommunesammenslåing, ville vi ved å legge disse teoretiske stemmene til det faktiske valgresultatet fått 466 stemmer for at Tranøy skulle bestå som egen kommune, og 328 ville stemt for ei sammenslåing. Med andre ord 59 % for et fortsatt selvstendig Tranøy, og 41 % for ei kommunesammenslåing.

Skulle resultatet av søndagens og mandagens valg havnet på 50/50 som totalt resultat, måtte de 338 "manglende" heimesitterne fordelt seg med 100 stemmer mot og 238 stemmer for sammenslåing.
Ei slik fordeling på 29,5% for fortsatt egen kommune og 70,5 % for sammenslåing blant disse "manglende" stemmene ville være mildt sagt lite sansynlig.
Og legger vi herr Amundsens utsagn til grunn, - ville det vært utenkelig.
Men som sagt, vi legger ikke det til grunn.

Hvorfor lav valgdeltakelse?
En av grunnene til den lave valgdelakelsen kan være at mange oppfattet det som bortkastet å stemme. Fylkesmenn som tidlig gikk ut og sa at de akter å tegne det nye kartet uavhengig av hva lokaldemokratiet måtte mene, får ta på seg svært mye av skylda.

I tillegg har nok mange poltikere hatt problemer med å fortelle velgerne hvorfor de skal stemme for ei sammenslåing.
- "Store velferdskommuner", - "slagkraftige distriktskommuner", - "siste sjanse før toget går" osv, ildner ikke opp bygdefolk som ser at store kommuner sliter med kommunal velferd og omsorg. Og fornøyde innbyggere lurer på hvordan de skal bli en slagkraftig distriktskommune når de blir anbefalt å ikke være en distriktkommune lengre. Og det at toget går har man ikke noe forhold til,- "Nordlandsbanen" har hatt siste stopp på Fauske i et halv hundreår.

De som stemte fortjener respekt
Kanskje det er best tross alt å vise de som stilte opp den respekt at den stemmen man ba om blir tatt alvorlig. De som gjorde sin samfunnsplikt er neppe avvikere i samfunnet.

Valgdeltakelse ved siste valg da sittende kommunestyre og nåværende ordfører ble valgt inn var 62,9%. Vi har sålangt ikke hørt at noen av de nyvalgte folkevalgte er ubekvem med det, og lurer på hva de resterende 37,1% mener om dem.

Ved de rådgivende folkeavstemmingene om EU i 1972 var resultatet 53,5 mot og 46,5 % for. I folkavstemminga 1994 var resultatet 52,2 og 47,8 %.
De politiske beslutningene som ble tatt såvel i 1972 som i 1994 med utgangspunkt i de rådene man ba om skulle være kjent.
Ved hnn, kl 21:54
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: