LokalAvisa.no > Hemnesværingen > Hilsninger og kommentarer søk   mail
 
 
© Tore Furuhatt
Vi vil gjerne høre fra deg, -send tips, hilsninger, og kommentarer til lokalavisa@gmail.com

Annonser


Klikk her for gå til hemnesjazz.no.

Klikk her for kjøpe billett

Klikk for å gå til Helgeland Sparebank sitt nettsted
Hilsninger og kommentarer 24/01 2016
Åpent brev til Sverre Storbæk og formannskapet i Hemnes.


Sverre Storbæk hadde i uke 3 i Avisa Hemnes et ”åpent brev til formannskapet i Hemnes” der han satte et kritisk lys på museumsdriften i kommunen og kanskje spesielt planene for et båtmuseum på Hemnesberget. Jeg skal være enig i en del av kritikken, men da får vi heller sette oss ned og ta diskusjonen om en skikkelig museumsplan hvor formål, drift, vedlikehold og budsjett blir tatt opp. Her er det rimelig at allmenheten, og kanskje spesielt historieinteresserte som f.eks Bygdetunets Venner, Båtmuseets Venner og Hemnes Historielag, - får innsyn og muligheter til påvirkning. I lengre tid har debatten dreid seg mye om synsing og spekulasjoner. Årsaken til dette ligger i alt for lite offentlig informasjon om de faktiske forhold fra fagetaten og politisk hold.

FOR Å KOMME DETTE I MØTE FORESLÅR JEG:

- Arbeidet med en ny museumsplan for kommunen bør komme i gang i inneværende år.
- Prosjekt/styringsgruppe bør nedsettes med medlemmer også utenfor de politiske miljøene.
- Prosjekt/styringsgrruppe bør forankres i formannskap og kulturutvalg.

Jeg er ikke uenig i Sverre Storbæks kritikk av kommunens håndtering av vår båtbyggertradisjon i museumssammenheng. Den er reell og bør tas på alvor. Dersom Bygdetunet på Bjerka skal fremstå som et normalt gardsbruk i vår kommune, er det rett og rimelig at man her får satt opp et båtskøt slik det var vanlig på nesten alle gardsbruk i gamle dager i hele kommunen. Ikke bare i Korgendalførene som Storbæk trekker frem. Men at det ikke har skjedd noe på Bjerka Bygdetun den siste tiden er helt feil. Jeg var selv med for å klargjøre flyttingen av Mølla fra Korgen til Bygdetunen for litt over et år siden. En bygning som også inneholder et lite båtskøt.

Uten en prioritert museumsplan er det lett at det kommer prosjekt inn etter innfallsmetoden og derved tilsynelatende skyver andre prosjekt ut over sidelinjen.

Båtbyggertradisjonene i Hemnes hadde stor betydning for nasjonsbyggingen og bidro sterkt til verdiskapingen representert ved fiskeriene på 1800-tallet og utover. Våre båtbyggertradisajoner representerer mye mer enn nordlandsbåt og spissbåttradisjonene fra gamle dager. Innenfor nåværende Hemnes Kommunes grenser foregikk en revolusjon innen båtbyggingen fra ca. 1860 med endringen av Nordlandsbåten fra krumstevning til rettstevning som første trinn. Senere overgangen fra den åpne Nordlandsbåten til dekkede fartøyer. Først ut var Finneidbåten (fra ca. 1880 -) og som det fantes to typer av. Senere kom det flere større båttyper utviklet for fiskeriene i en kontinuerlig utvikling. Kravellteknikken avløste klinkteknikken, osv.

Også innen fritidsbåtbygging hadde vi en stor og betydlig utvikling og produksjon i nasjonal målestokk. Sogar også til eksport.

Mesteparten av denne utviklingen skjedde på Hemnesberget hvor på det meste var 10 større båtbyggerier, i tillegg til Sund/Præsteng som hadde 5, samt noen gårder hvor det ble bygd båter av omreisende lag. Da har jeg ikke nevnt Osen/Fagerheim, Elsfjord, Sæteren og Urlandå. Utenom disse har vi også alle de som drev med mindre båter som sjarker, spissbåter osv.

I tillegg til utviklingen innen båtbyggerfaget utviklet det seg en enorm kunnskap i andre tilstøtende næringer som motor og utstyrsmontering, smed- og metallstøyperi, båtelektrisk, reperasjoner osv. I tillegg til sagbruksnæringen og annen treindustri bidro dette til et sterkt utviklet samfunn hvor forretningsdrift, skole og alle slags kulturtilbud inngikk. Dette skjedde via en samhandling med resten av fjordbygdene hvor leveranser av tømmer og omsetning av båter var en del av et stort hele. Her må man heller ikke glemme at de dyktige båtsmedene som strømmet til Hemnesberget nettopp kom fra en tradisjon i båtmiljøene i våre nære fjord og dalbygder. Det sier seg selv at Bygdetunet som museum ikke kan representere denne delen av båtbyggertradisjonen i Hemnes. Til det kreves det også et sterkere maritimt miljø.

Første utgangspunkt for båtmuseumsplanene på Hemnesberget var å få representert utviklingen fra nordlandsbåten til den moderne fiskeflåte og fritidsbåten. Den siste planen var å sette fritidsbåten i fokus. Men her vil jeg kreve at linken til den totale utviklingen av båtbyggertradisjonen i Hemnes uansett også må frem. Ellers blir museet meningsløst.
Hva det arbeides med nå vet jeg ikke og jeg etterlyser at det blir nedsatt en egen prosjekt/styringsgruppe også spesielt for båtmuseet, gjerne med en link til Bygdetunet og et eventuelt gårdsbåtskøt der.

Det eksisterende maritime miljøet på Hemnesberget er ideelt for et båtmuseum. Her er et meget aktivt båtmiljø og sterke båtbyggertradisjoner med aner også fra fjordbygdene lenger inn i landet. Dette selv om båtbyggertradisjonene på f.eks Sund er mye eldre. Linken til dagens fritidsbåtbruk vil være viktig, For dette må bli et levende museum, med aktiviteter med lærings- og inntjeningspotensiale som kafe, kursvirksomhet og frivillig innsats gjelder. Ikke nok et museumsbygg med en stengt dør.

Viser til andre steder i landet der de får dette til, som f.eks 'Kystens Arv' på Fosen i Sør-Trøndelag. At slikt koster penger vet vi, men jeg regner med det ligger mer enn å skifte takplater og bordkledning bak de 2 mill som Storbæk viser til. Det får Hemnes Kommune/Helgeland Museum svare for. Det hadde også vært flott om Hemnes Kommune kunne redegjøre for totalbudsjettets størrelse og fordelingen på fylke, stat og kommune. Dersom kommunenes lovede bevilgning på over to mill i 2017 faktisk blir fulgt opp, skulle dette med tidligere bevilgninger snart nærme seg den tredjedelen Hemnes er forpliktet til dersom totalprosjektet fortsatt holder seg innenfor de vel 20 mill som var beregnet i forrige runde?

Jeg gjengir Kommunestyrets vedtak fra budsjettmøtet 2.12 2014 som sier: « I forbindelse med kommunestyrets mål om utarbeidelse av ny museumsplan i 2015, bes det om et ekstra fokus på ønsket om båtmuseum på Hemnesberget. Det ønskes en gjennomgang av hele konseptet med tanke på hvordan vi kan gjøre dette museet til en nasjonal attraksjon. Hvis nødvendig bør det benyttes ekstern kompetanse til et forprosjekt. Ved behov for finansiering av et slikt forprosjekt kan rådmannen lage en sak til formannskapet hvor det søkes benyttet midler avsatt på fond fra Røssågautbyggingens utbyggingsavtale med Statkraft.

Med hensyn til utarbeidelse av ny museumsplan, vet jeg ikke hvor langt dette arbeidet er kommet. Konkrete planer hva som gjøres angående båtmuseplanene savnes å høre noe om. Vi er allerede i 2016. Hva skjer?

Til slutt må jeg få be om at dette ikke må bli en kamp av den gamle sorten mellom tettsteder i kommunen, som det lett kan bli når vaghetene og omtrentlighetene får dominere. La oss legge realiteter i kommunens slagord «Skaperglede mellom smul sjø til evig snø».

Steinar Jørgensen,
Hemnesberget

Ved toref, kl 23:52
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: