LokalAvisa.no > Kabelvågavisa > mail
 
 
06/03 2009
Tremastringen
Tremastringen (foto:)
Tremastringen (foto:)
Hjelpefengslet i Kabelvåg ble bygd i 1856. Fengslet ble bygd med tre høye piper og ble derfor kalt «Tremastringen». Fengslet består av to bygninger, selve fengselsbygningen med cellene, og boligen der vaktmesteren bodde. I samme bygningen var det vitneværelse og rettslokale. Fengselet i Kabelvåg hadde to etasjer og oppe på loftet var det snekker verksted hvor man kunne bestille stoler, krakker osv. som fangene laget. Fengslet i Kabelvåg var egentlig bare et varetektsfengsel, altså ment for kortere soninger. Men av og til ble det gitt dispensasjon til å sone lengre fengselsstraffer. Bestyreren av fengselet var politimesteren i Lofoten og Vesterålen. De innsatte hadde det meget godt i fengslet og misbrukte aldri den frihet de ble gitt. Fangene i Kabelvåg fikk nemlig lov til å gjøre småjobber utenfor fengselet, for eksempel snømåking og snekring i sorenskrivergården. Følgende historie sier vel litt om hvor godt fangene hadde det i Kabelvåg: Det var en gang en mann som rømte fra fengslet. Etter ei stund begynte han å angre, og han tenkte på hvordan han skulle løse dette. Han kom fram til at det beste var å melde seg for politiet. Han sa at han tenkte på fengselsvakta, han ville ikke at fengselsvakta skulle få problemer fordi han hadde rømt. Men hovedgrunnen til at han meldte seg, var at han trivdes så godt i fengslet at han gammel-Erik skulle være fri, som han sa. Til å begynne med var betjeningen ved fengslet meget liten. Den dagelige lederen hadde tittelen justisvaktmester. Det jobbet også en nattevakt i fengselet. Etter hvert kom det flere ansatte i fengselet, en inspektør og fire betjenter. I fengslet finnes det fotklaver i jern og et jernbelte som fangene under spesielle forhold ble boltet til veggen med. Fangene kunne altså bli lagt i jern og bolt som det het, og så sent som i 1932 ble dette benyttet. Det gjaldt en fange som var siktet for å ha misbrukt en ung pike som han senere drepte. Han ble beregnet for å være meget farlig, og man tok derfor ingen unødvendige sjanser. Den siste henrettelsen i Nord-Norge ved halshogging skjedde i Kabelvåg i 1862. Det var Ole Anton Sivertsen som hadde vært gift 2 ganger. Han prøvde tre ganger å forgifte sin andre hustru, og etter tredje forsøk lyktes han. Hans første kone døde svært ung på mystisk vis. Han ble derfor dømt til døden ved halshugging. 30. oktober 1862 ble Ole A. Sivertsen henrettet av riksbøddelen Samson Isberg. Henrettelsen foregikk på en flate mellom Ungdomsskoleveien og Marithaugen. Det var ikke bare lokale fanger som sonet i Kabelvåg hjelpefengsel. Det kom fanger fra hele Nord-Norge for å sone diverse smådommer. De siste årene var det særlig promilledømte som kom til Kabelvåg. Mange prøvde å holde det hemmelig på sine hjemsteder at de sonet i fengsel, og sa derfor at de skulle til Syden. Folk gjennomskuet dette, og fengslet i Kabelvåg fikk på folkemunne navnet ”Costa del Kabelvåg”. Etter store protester i lokalmiljøet ble Kabelvåg hjelpefengsel nedlagt i 1979. Etter noen år ble det tatt i bruk som lokaler for Nordland videoverksted. I dag benyttes fengslet til undervisningslokaler for Nordland kunst- og filmskole.





Ved håb, kl 17:25