LokalAvisa.no > Hemnesværingen > Festivalene søk   mail
 
 
© Tore Furuhatt
Vi vil gjerne høre fra deg, -send tips, hilsninger, og kommentarer til lokalavisa@gmail.com

Annonser


Klikk her for gå til hemnesjazz.no.

Klikk her for kjøpe billett

Klikk for å gå til Helgeland Sparebank sitt nettsted
Festivalene 05/08 2008
Jazz- og Blues 2008
Verdig avslutning i Hemnes kirke

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
De siste toner fra en vellykket Hemnesjazz 2008 tonet ut fra Hemnes kirke søndag litt over klokken 13.00, og igjen skinte sola om kapp med et fornøyd publikum.

Det var Hans Christian Håland som sto for den liturgiske regien i en for anledningen noe forenklet gudstjeneste, velfylt av nydelig musikk med stor spennvidde. Vi fikk høre både salmer, folketoner og jazzpregede sanger som ”Summertime”, med den allsidige sangeren Ståle Ytterli fra Korgen, men nå bosatt sørpå. Han ble godt assistert av to karer som også har sine røtter i kommunen; Tor Petter Aanes på klaver og sang, og Kjell Joar Petersen Øverleir, kontrabass. De tre vekslet på å berike de mange fremmøtte med en annen dyktig trio. Fløytevirtuosen Kristine Rønning (bildet), opprinnelig fra Utskarpen, imponerte med flere stemningsfulle folketoner, både alene og i lag med de andre musikerne. Sangeren og kvederen Ingebjørg H. Brattland smeltet fint inn i lydbildet, og i bunnen lå sarte gitartoner fra Vidar Berge. Disse tre hadde en fin konsert på Lapphella lørdag, og nå gjorde de så avgjort sitt til at den timelange stunden i kirken ble en fin opplevelse. Dermed var den trettende jazz- og bluesfestivalen på Hemnesberget brakt til ende. Bare litt kirkekaffe på Båtstua og oppryddingsarbeidet på festivalområdet gjenstod.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Ivar Antonsen sekstett

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Lørdags kveld piplet Ivar Antonsens fargerike pianotoner ut av Ranheimbrygga, godt ispedd saksofonspill i verdensklasse av brødrene Frode og Atle Nymo, med en rytmeseksjon det også luktet svidd av. Briljante Espen Rud på trommer supplert med stilsikkert spill på congas av Luison Medina Capote. Bassist Audun Ellingsen holdt også meget høyt nivå. Det bare måtte bli en heftig time på Ranheimbrygga. De spilte mye materiale skrevet av kapellmesteren selv, Ivar Antonsen, men også komposisjoner av andre. Også denne konserten ble godt besøkt, og ettersom vestveggen på Ranheimbrygga var blitt ”etterisolert” i de verste huller og sprekker løpet av lørdags ettermiddag, og at det var sol og vindstille ute, skyldtes frysningene folk fikk først og fremst musikken. Ikke den gisne brygga.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Folkelig festivalliv

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Når det er jazz- og bluesfestival på Hemnesberget er det ikke bare mange konserter og utstillinger å oppleve. En stor del av tiden brukes til å få med seg folkelivet, både på dagtid og til langt på natt. Noe av dette livet fant man som vanlig på eller i ”Isak-Huken,” vannhullet mellom de pittoreske husene på Lapphella. Her fant man også ly for tidvis ekkel nordavind. Ganske ofte dukket ”To gode naboer, snart tre,” opp på den mikroskopiske scenen. Igor Kill, godt backet av Kai Sjåvik og Lars Sivert Larssen (bilde 1), sang og spilte glade låter fra blant annet det livlige ”sittingbullrepertoaret,” og folk koste seg både vel og lenge når de først fikk noe å sitte på. Her traff man gjerne folk man ikke ser til daglig, og praten gikk livlig i den tettpakkete ”huken.” Vi påtraff fire rundt et bord som utvekslet minner fra en fordums tid (bilde 2). Fra venstre: Yngvar Arntsen (Bodø), Alf Magnus Brattland og kona Valborg Marie Brøndbo (Høylandet) og Hendy Svenning (Hemnesberget).

En morgen traff vi flere medlemmer av familien Magnar Bakksjø (nå bosatt i Bodø). Han lå med sin store seilbåt ved Gjestebrygga, og benyttet anledningen å samle store og små til hyggelig samvær. Åtte av dem hadde overnattet i båten. Trangt, men koselig. Nå samlet de seg til frokost og klar til ny festivaldag (bilde 3).

På ”vogn- og bobilcampen” kloss ved Marinaen stakk vi hodet sånn snarest innom nærmeste bobil. Der traff vi Karl Dahlberg (han lyder egentlig fornavnet ”Kalle” bedre) og samboeren (de bor på Finneidfjord) mens de slappet av etter litt mat, og ladet opp batteriene til neste konsert. Dahlberg har vært på mange av festivalene på Hemnesberget med bobil, og de begge stortrivdes med å kunne bo midt i smørøyet (bilde 4).

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Hemnesjazz på TV

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
De som vanket på mange konserter på årets Hemnsjazz kunne til stadighet se en hardt arbeidende kameramann / tv-journalist som jobba intenst for å få fine de beste vinkler og bilder fra de ulike evenementer. Sigfinn Andersen var høyt og lavt med sitt utstyr. Vi påtraff han utfor Ranheimbrygga i det Hendy Svenning måtte uttale seg om sine inntrykk. Andersen kunne fortelle at TV- Helgeland i år satset større enn tidligere på å lage fyldige reportasjer fra Hemnesjazz. Jeg har fått med meg stoff i massevis, og det blir derfor to hele Magasin fra årets festival. Planen er å sende dette på mandag og tirsdag i uke 34. Med andre ord 18. og 19. august klokken 17.30 og reprise kl. 18.30.

Et tips til de som måtte finne bare snø på kanalen til TVNorge, og dermed TVHelgeland; de har skiftet frekvens, så du må søke kanalen opp på nytt.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Utstillingen på Prix

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Selv om Hemnesværingens lesere har blitt foret med mye stoff fra Hemnesjazz denne uka er det fortsatt en del å fortelle om. For eksempel utstillingen oppe på Prix. Her kunne folk se resultatet av flere barnehagers kreative arbeid. Barnehagene i distriktet var blitt invitert til å lage fellesverk inspirert av jazz og blues. Bare fire verk ble innlevert. Men de som kom var fine og veldig forskjellig. I tillegg til disse kunstvekene ble det vist mange malerier oppe i den tomme andre etasje på Prix. Bildene var malt av Vigdis Villmones (bilde 5), opprinnelig fra Korgen, men nå bosatt på Namskogan. Hun var selv til stede på utstillingen, og vi traff henne da hun var i ferd med å pakke sammen lørdag før stengetid. Besøket hadde vært i underkant av hva hun hadde håpet. Likevel var hun ikke veldig misfornøyd, for hun hadde tross alt solgt fem bilder.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Kod og Tod på biblioteket

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Under kulturfestivalen Hemnesjazz på Hemnesberget får alle aldersgrupper en godbit tilpasset sitt behov. Det fikk vi bevist da Dag Kajander laget en halvtimes ”barnetime” for de minste på biblioteket. Dag Kajander fra Kabelvåg har vært på festival på Hemnesberget for mange år siden i lag med Nordland Teater. I år var han her mutters alene med sin kassegitar. Ingen rekvisitter bortsett fra en hatt som skapte mye liv og latter mot slutten av forestillingen i biblioteket. Kajander har skapt figurene Kod og Tod. To torskebarn som har mistet sin mamma og pappa, og derfor må svømme ut i den skumle verden for å finne dem. På ferden møter de selvsagt store, nifse skapninger som breiflabb og steinbit.

Det kom om lag 30 barn og 20 voksne på biblioteket, og Kajander fikk god respons. Han dro ungene med i både sangene og regien for øvrig. Ungenes kunnskap om flere fiskeslag ble testet ut, og forslagene haglet over Kajander da han spurte om hva de het de ulike fiskene Kod og Tod møtte i havet. Mest latter og muntre tilrop fikk han da hatten ramla av da han gjentatte ganger bukket dypt for publikum. Han måtte gjøre mange dype bukk før ungene var fornøyd.
Etter forestillingen solgte Kajander boka om Kod og Tod til festivalpris.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Hemnesjazz setter spor etter seg

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Etter en vellykket firedagers Hemnesjazz 2008 sitter hemnesværinger flest igjen med bare minnene. Gode musikkopplevelser og et folkeliv dag og natt som bare trivelige festivaler kan skape. En tur rundt i gatene og områdene hvor det meste foregikk er det ingenting som bærer spor av den store aktiviteten som har vært. Men et stort og synlig bevis på festivalhelga vil nok hemnesværingene dra med seg en stund. Veggen langs trappa ned fra Torget til Esso har fått en omgang maling i alle regnbuens farger. Noen kaller dette kunst, andre grafitti, og i de større byene bekjempes denne formen for kreativ utfoldelse av myndigheter og huseiere. Her vil ”kunstverket” kanskje bli stående en tid. Og siden den grå murveggen ikke var så veldig pen å se på før festivalhelga, loslitt og noe preget av manglende vedlikehold over lang tid, er dette kanskje litt artigere å se på? Fargene er i alle fall friske.

Den nydekorerte veggen har blitt til som et resultat av en workshop innen det hippe faget street-art. Kurset samlet 13 barn og unge fra Hemnes. Og under kyndig ledelse av gatekunstnerne og instruktørene Anders Gjennestad og Andreas Noumann har de unge kunstnerspirene fått et raskt innblikk i ny verden. Det er vel ikke utenkelig at en og annen huseier på Hemnesberget håper at grafitti ikke blir en farsott på stedet. Akkurat denne veggen var stilt til ungdommenes disposisjon, så det hele har foregått i lovlige former.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Avlysning ga nedtur

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Konsertene i den svære Hemneskirka under Hemnesjazz pleier å være de som virkelig kan samle mye folk når bare trekkplasteret er godt nok. Her er plass til minst 600 (det hevdes at over 800 var inne en gang i fordums tid, men da satt det stint med folk også oppe i koret og på alle tre galleriene). På plakaten i år sto Hilde Louise Asbjørnsen (kanskje mest kjent for sine sprell i komikerduoen Asbjørnsen og Joh), og det var store forventninger til skikkelig godt publikumsbesøk på hennes konsert lørdags ettermiddag. Fredag kom den triste beskjeden at hun hadde fått dobbeltsidig lungebetennelse og måtte kaste inn hansken. Konserten måtte avlyses. Men arrangørene klarte utrolig nok å finne en erstatning i rekordfart, slik at man allerede i Rana Blad lørdag kunne lese at Sissel Brean ville ta over podiet i kirka i lag med Lars Erik Drevvatn, klaver og Kjell Joar Petersen-Øverleir kontrabass. I tillegg ville publikum få noen overraskelser.

Men med kort tid til markedsføring, en timeslang fuktig regneling i forkant av kirkekonserten og spennende sendinger på TV fra et pågående idrettsstevne i Kina, valgte mange å stå over denne konserten. Det var dumt, for Sissel Brean og musikerne leverte en meget verdig erstatning for den avlyste forestillingen. Det meste lå i en litt var stemning, men tidvis glimtet det til med kvikke og intense låter, der musikerne fikk vist seg skikkelig frem i drivende soloer. Konsertens beste nummer var nok likevel av den lavmælte typen. Brean var utsøkt i hennes tolkning av Jack Brells ”If you go away.”

Når bare et hundretalls publikummere valgte å få med seg denne konserten, sier det seg selv at arrangørene kommer skjevt ut i forhold til sitt budsjett. Men når besøket var i overkant på mange av de andre begivenhetene rundt om på Hemnesberget håper likevel arrangørene på å gå i pluss når regnskapet for festivalen foreligger.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Tonan hainns bessfar

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Den lille utescenen og det pittoreske bryggemiljøet på Lapphella på Hemnesberget viste seg nok en gang som en perfekt ramme for en musikalsk opplevelse. Det så ei stund ut som at konserten måtte flyttes innomhus, for i Leirvika og i Elsfjorden lå skumle regnelinger og trua. Men det ble ikke flytting, og regnet holdt seg unna, sjøl om det nok var litt i kaldeste laget for både enkelte artister og publikummere når den livgivende sola uteble. Et solid pledd måtte til for å holde varmen på kvederen og sangeren Ingebjørg Bratland. Denne folkemusikkgruppa besto ellers av Kristine Rønning, fløytist og folkemusiker. Hun kommer opprinnelig fra Utskarpen, og har hatt Bratland som elev. Vidar Berge sørget for stødig akkompagnement med sikkert gitarspill. Sammen skapte de en var og fin time i det noe hustrige gråværet. Om lag hundre publikummere på de harde benkene på plenen foran scenen nøt konserten, selv om noen muligens hakka litt tenner da trekk fra nordvest strøk dem kvast over kinnet. Men hva gjør man ikke for å ta inn nye inntrykk på kulturfestivalen på Hemnesberget.

Kristine Rønning og hennes medmusikanter bar på en stilsikker måte frem melodiøse skatter fra sitt oppvekstområde, tatt vare på av hennes bestefar, Karl Rønning fra Utskarpen. Publikum uttrykte begeistring og glede over det de fikk ut av konserten.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



En swing innom gamlehjemmet

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Kulturfestivalen ”Hemnesjazz 2008” inntok gamlehjemmet lørdag. Ikke for å legges inn, men rett og slett for å inkludere de eldste innbyggerne på Hemnesberget i årets jazz- og bluesfestival.

Hemnes Jazzforum har til alle tider vært opptatt av å finne egnede konsertarenaer for sine mange ulike konserter. Da det nye Eldresenteret på Hemnesberget ble tatt i bruk for et halvt års tid siden, var festivalgeneral Trond Rydsaa, som tilfeldigvis også er kommunelege, raskt frempå med at det måtte bli jazz også på gamlehjemmet. Og jazz ble det. Om ikke akkurat av den mest heftige og eksperimentelle typen. Musikken som ble servert i den flotte, store kantina på Eldresenteret, var akkurat tilpasset klientellet. Det bare måtte bli hjemmefavoritten og trekkspilleren Per Andersen.

Per har spilt trekkspill siden han var en neve stor. Gjennom mange tiår, ja, for karen er godt over de 70, spiller han fortsatt skjorta av de fleste. Og han er i sitt ess bak belgen. I løpet av sommeren bare må han på så mange musikkfestivaler som mulig. Derfor tilbringer han flere uker i Sverige på denne tiden av året. Og for å komme til årets festival på hjemmebane måtte han avbryte oppholdet i Sverige og kjøre 90 mil nordover. Etter helga bærer det de samme milene sørover igjen. Det samme må kompis og gitarist Bjørn Olsen fra Mo i Rana gjøre. De to turnerer nemlig sammen for å være med på festivalsommeren i Sverige, det som for dem er selve livet. Olsen startet sin karriere like langt tilbake i tid som Per Andersen. Han var (og er) gitarist i legendariske ”Rockin’ Kids” på Mo. Nå satt de begge i en ny besetning og ga til beste gamle slagere og evergreens som det mer eller mindre gråhårete publikum nikket gjenkjennende til.

Per Andersen kvintett besto denne gang av foruten de to foran nevnte, den vaskeekte hemnesværingen Ole Brattland på gitar, nå bosatt på Toten, musikkpoteten Holger Christian Sjåvik, kontrabass, og alle steds nærværende Lars Kristian Sjøvold på slagverk. Som for musikere flest blir det lite tid til øving. Denne gjengen kan av naturlige årsaker ikke øve sammen ukentlig. Spredd rundt i Norden som til vanlig er. Men det ble noen få gjennom-kjøringer før de skulle i ilden foran publikum. De som trodde at det skulle komme noen få skrælinger stavrende med gåstol til denne konserten tok feil. Kantina var smekkfull, og det var langt fra bare fastboende og pårørende som kom for å høre gammeljazz. Nei, vi så da flere ungdommer på rundt de seksti!! (kanskje de var der for å sikre seg rom i herberget noen år frem i tid?). Foten gikk, og gjenkjennende nikk kom for hver ny låt. Det kriblet nok litt i dansefoten hos noen og enhver. Mange av beboerne og de andre, for ikke å si alle, har opp gjennom årene vært på mer enn en dansekveld der Per Andersen var den som sørget for rytmene å svinge seg til. Bassist Sjåvik, som bandt konsertnumrene sammen med sin slentrende prat, sa det også; ”Synd vi har så liten plass her fremme, for danselysten er nok til stede her.” Det kunne ikke bli noen dans. Men det ble ettertrykkelig bevist at de eldste også ønsker å få med seg litt god musikk når det er festival. I praten blant publikum på vei ut hørte vi mange konkludere; ”Det hær va’ rætt triveli, det sku vi hatt meir a’!”


Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Unge artister i fleng

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Da barn- og ungegruppa til Hemnes Jazzforum i sommer inviterte barn og ungdom med en liten artist i magen til å bli tatt under Sigrid Brennhaug sine vinger før og under festivalen Hemnesjazz 2008, gjorde de nærmest en genistrek. Kurset ble fulltegnet med elleve deltagere, og da konserten deres var et faktum lørdag klokken 12.30 kom beviset. Stuvende fullt på Ranheimbrygga fikk deltagerne vist frem hva de hadde øvet på siden tirsdag. Først med Brennhaug og Ivar Antonsen som instruktører og motivatorer. Deretter ble et proft band satt til å kompe den enkelte. De måtte komme forberedt til kurset med en sang de selv hadde valgt og som de kunne godt på forhånd. Brennhaug jobba med hvordan de skulle opptre på scenen og noe sangteknisk, og hun må ha jobbet godt. For hver og en av de som i tur og orden var fremme på scenen hadde både fotarbeid, armbevegelser, kroppsspråk og mimikk for øvrig under full kontroll. En og annen gang kunne man høre på stemmen til noen få (kanskje de var litt mer nervøs enn de andre?) at den ikke var like stødig som sceneopptredenen. Men det var for bare smårusk å regne. De unge sjarmerte publikum totalt i senk. Og noen av utøverne lignet langt på vei som drevne artister. For dem som har sett og hørt disse ved flere anledninger tidligere, kunne forvandlingen nesten virke total. De utstrålte faktisk trygghet, noe som kanskje kom av det eminente bandet de hadde i ryggen. Sigurd Tverrå, gitar, Tage Vedal, trommer, Kjell Joar Petersen Øverleir, bass, og kapellmester Ivar Antonsen, piano.

Bilde 1. Ni av deltagerne var vokalister, mens en deltok på gitar og en tok jobben med å være konsertens konferansier. Det var Therese Møllevik som lett og ledig ledet publikum gjennom hele showet. Til og med en tomatvits fikk hun fortalt.
Bilde 2. Først ut av vokalistene var Frida Aasvik (12 år). Hun sang ”If we were a movie”
av Hanna Montane.
Bilde 3. Katinka Killi (14 år) sang ”Stop” av Sam Brown.
Bilde 4. Så kom lille ”Tora Vedal” (9 år). Med Mikas ”Lolipop” måtte det bare bli suksess og trampeklapp, også fra en fornøyd storebror Tage.
Bilde 5. Neste ut på scena var Ingvild Wollan (11 år). Hun sang ”Lost” av Anouk.
Bilde 6. Så kom en spennende sang- og gitarduo. Venninnene Danielle Fredriksen (14 år) og Katinka Killi (14 år) fremførte duettsang av høg klasse i Lillyjets ”Perfect picture,” godt hjulpet av ei tredje venninne; Julie Blakstad (14 år) på gitar.
Bilde 7. Så kom Ane Vandbakk (13 år) på scenen. Sangen hun hadde valgt seg var The Commitments tøffe ”Mustang Sally. Ane sang med autoritet og overbeviste stort. En knallprestasjon.
Bilde 8. Kristina Aasvik (14 år) i en nydelig tolkning av ”Beautiful” av Christina Augilera.
Bilde 9. Så avsluttet Solveig Bygdåsmo (10 år) en flott konsert med Mgp juniors vinnermelodi i fjor ”Betstevenna,” lettere omskrevet til ekte bleikvasslidialekt.
Bilde 10. Julie Blakstad fikk i tillegg til å kompe venninnene spille i lag med den drevne gitaristen Sigurd Tverrå
Bilde 11. Alle på scenen i lag med instruktør Sigrid Pauline Brennhaug og bandet.
Bilde 12. Publikum trampeklappet lenge da konserten var over.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Nogi - en innertier

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Det enkle er det beste, så hvorfor hente artister fra andre siden av kloden når man kan varte om med den ene lokale godbiten etter den andre på Hemnesjazz? Konserten med ”Nogi” på Ranheimbrygga fredags ettermiddag, bare kort tid etter Ulf Skjærans Vreeswijksuksess mer enn bekreftet at lokale utøvere verdsettes høyt av publikum. Ranheimbrygga ble nesten for liten for de mange som ville ha denne begivenheten med seg. For en begivenhet ble det. Kvartetten som utgjorde ”Nogi” holdt høyt nivå gjennom den nesten halvannen time lange konserten. Litt lenger enn planlagt, noe som medførte litt stress for lydsjekken til konserten som kom etterpå. Men det var lett å tilgi, for Oddmar Nogi Sjåvik fremsto som den komplette entertainer. Han synger uhyre elegant og uanstrengt, med full kontroll på stemmen, enten det går i rolige ballader eller mer rocka stemning. Samtidig som han behersker både fingerspill og solospill med plekter på de ulike gitarer på mesterlig vis. Når han så binder sammen de enkelte nummer på en varm og humoristisk måte, blir dette underholdning av beste merke. Alt låtmateriale er laget av Oddmar sjøl. Tekster og melodier er snekret sammen over en periode på 5 – 6 år. De holder høy kvalitet, og det låt langt på vei som var det et garvet verdensnavn som sto på scenen. Når han så blir solid backet opp av musikalske venner med minst like stor rutine som han sjøl, ble dette et minnerikt øyeblikk å ta vare på.

Holger Christian Sjåvik, på kontrabass og steelgitar. Pål Are Bakksjø trakterer både tangenter, gitar og elbass med største selvfølgelighet. Og de to gutta koret også perfekt på noen av sangene. Lars Kristian Sjøvold er trygg og god bak trommesettet.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Fotokunst på Hemnesjazz

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
De som driver med bildene kunst har fått en ny arena for visning av sin produksjon. Lokalene til den nye ungdomsklubben i det som en gang i tiden var sløydsalen på Gammelskola, tok i mot publikum som ville se Elisabeth Jakobsens bilder. På tampen av festivalen, søndag etter avslutningen i Hemnes kirke tok flere turen innom utstillingen for å se på de store bildene på veggene, men også en lysbilledserie som var annonsert. Men på et par sofaer lå det henslengt ungdommer som så på en DVD film på lerretet. Publikum måtte selv insistere på at de ville se lysbildene før ungdommene ga slipp på filmen. Har man først annonsert en utstilling bør det være en selvfølge at publikum blir tatt bedre i mot enn dette.

Elisabeth Jakobsen har ikke drevet med foto så mange årene, men har nådd et utrolig høyt nivå på sine bilder allerede. Hun jobber frem bildene på datamaskinen med Photoshop, og har forkjærlighet for en dyster billedverden. Ofte også temmelig groteske bilder. Men bilder skal ikke bare være pene å se på, de skal like gjerne provosere. Det blir spennende å følge henne når hun nå skal ta fatt på spesialutdannelse i Trondheim innen fotofaget.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Kafédrift og ildsjeler

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Hemnesjazz er som kjent mye mer enn bare musikk. Det er mat og drikke og sosialt samvær over en lav sko. Når det er alt for lite kapasitet på bevertningssteder på Hemnesberget under ei så stor helg, må arrangørene selv sørge for at det blir mat og drikke både til de mange artister og besøkende. Fra onsdag (6.8) til og med søndag (10.8) sørget Torunn Landfastøien (bilde 1) for at det var mat av beste merke og folk nok til å betjene alle kundene. Hun og hennes bedre halvdel (bedre enn hva?) Trond Landfastøien sørget for at det meste gikk på skinner. Selvsagt hadde de god hjelp av et stort korps av frivillige som tok lange økter både på Båtstua kafé og pub, og på skolekjøkkenet hvor mye mat ble tilberedt fem dager til ende. Også hjemme hos flere frivillige. Det ble bakt og stelt i stand enorme mengder rundstykker og kaker av alle slag.

Nå er det blitt ganske så strengt å drive med matsalg, og Mattilsynet kom da også på befaring fredag, både på Båtstua og skolekjøkkenet. De fant alt i skjønneste orden. Men så var det da også mange erfarne damer i sving i alle ”produksjonsledd.” Vi fant Elsa Fjeldavli, frivillig på besøk fra Trondheim, i sving med lunsjtallerkener (bilde 2) og Anne Lise Larsen som tok seg av oppvasken, da Hemnesværingen var innom i travelheta på Båtstua lørdags formiddag.

Torunn forteller også at en anonym skjenkekontrollør var innom Båtstua fredags kveld. Han observerte at en som bar preg av å ha fått nok drikkevarer ble nektet å kjøpe øl, og heller ble tilbudt en kopp gratis kaffe å kvikke seg opp med. Det likte han, og ga oss ros for korrekt opptreden da han ga seg til kjenne.

Hemnesjazz kunne selvsagt ikke klart et så stort arrangement uten de mange frivilliges store innsats, det er festivalsjef Trond Rydsaa både titt og ofte meget tydelig på. Og at noen drar et betydelig større lass enn andre er heller ikke å stikke under en stol. To av de ivrigste ildsjeler kommer man ikke utenom i denne sammenheng. Det er paret Trond og Torunn (bilde 4). De har nok ikke sovet mye disse hektiske festivaldagene (nettene). Tidlig og sent er de å se i arbeid, og Hemnes Jazzforum har mye å takke dem for.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Etterisolering

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Ranheimbrygga besto prøven som trivelig konsertlokale under Hemnesjazz 2008. Men mange fikk skjelven etter en drøy time i lokalet. Spesielt fredags kveld, da det ble vel luftig i lokalet.
Sprekker og huller både i vegger og gulv gjorde at de som ikke hadde kledd seg skikkelig, ble temmelig nedkjølt av all trekken. Derfor gikk arrangørene i gang med å tette de verste åpningene med glava, og foran konsertene lørdag fant vi Ådne Eliassen og Ørnulf Skjæran i fullt arbeid med ”etterisolering” av brygga. Her er mye å ta tak i for eieren, Hemnes kommune, men siden det arbeides med spennende planer for å omskape brygga til et mer moderne båtmuseum vil det neppe bli oppstart med noe restaurering før man ser hvor hen det bærer med Helgeland Museum sine planer.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Brygga sto hain a´.

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Da ”Ibrahim Electric” entret scenen på Ranheimbrygga fredags kveld formelig tøt publikum og musikk ut av de gisne bryggeveggene. Om noen ganger uttrykket ”stinn brakke” skal brukes måtte det være under denne konserten. Folk sto og satt oppetter veggene. Det var mange inne på brygga, mens også en god del utenfor kunne høre den tøffe musikken. De heftige rytmene fra dette danske orkesteret fikk det til å krible hos en begeistret forsamling. Denne danske trioen, med gitar, trommer og orgel, fylte brygga til randen med funky og orgeltung gladmusikk. Jazz, rock, blues i skjønn forening. Av og til med et islett av Østens mystikk, fremført med stor spilleglede og autoritet. Da folk begynte å gynge og trampe i takt med den drivende og energiske musikken, - det var jo ikke å tenke på å danse, - måtte man undre seg over om brygga tålte påkjenningen. Kultursjef Ketil Tverrå, en av de mange som gledet seg over denne danske energibomba, kunne forsikre at gulvet var det minste han bekymret seg for. Om han antydet at de værslitte veggene kanskje var en større bekymring skal være usagt, men både gulv og vegger tålte trøkket. Den gisne Ranheimbrygga viste seg igjen som et utmerket spillested. Musikken varmet sånn at folk glemte hvor trekkfullt og kaldt det egentlig var grunnet en lei nordavind i kveldinga.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Jazzbarnehage

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Også de aller minste fikk sin dose med lekende rytmer og god stemning under den allsidige kulturfestivalen ”Hemnesjazz 2008” på Hemnesberget. Et par hektiske timer på etter-middagene torsdag og fredag var avsatt til dans og drama for de aller yngste, under kyndig ledelse av Nadia Bjørkheim. Hun har solid utdannelse som spesialpedagog, så de lekelystne barna var i betryggende hender. Bjørkheim hadde god assistanse og hjelp av Camilla Stensen. Det kan selvsagt trengs å være to når tolv – tretten viltre barn skal utfolde seg mest mulig fritt uten altfor streng regi her i jazzbarnehagen, forteller en engasjert Bjørkheim. Vi har lagt vekt på at ungene her i Jazzbarnehagen skal ha det artig, samtidig som vårt hovedfokus er dans og drama. Ungene skal få uttrykke seg kreativt i samspill med andre, forklarer Bjørkheim mens hun forbereder ungene på en ny runde med flagrende skjerf. På lørdag skal vi gå i opptog herfra Hemnes barnehage ned ti Torget og Ranheimbrygga. Ungene har vært sååå flinke, det har vært bare artig å få lov til å jobbe med dem på her Hemnesjazz. Vi hadde vel håpet på noen flere deltagere, men de som kom fikk i alle fall en solid dose med liv og lek i lag.

Bilde 1. En engasjert Nadia Bjørkheim får ungene med på en flagrende dans.
Bilde 2. Siri Bech Hansen sprudler i lag med venninner i jazzbarnehagen.
Bilde 3. Jazzbarnehagen ankommer Ranheimbrygga i forkant av konserten ”Unge artister.”

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Allestedsnærværende Trond

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Dugnadsånden på Hemnesberget lever i beste velgående, det ser man ikke minst hver gang det skal arrangeres en festival. Hemnesjazz har mange frivillige som gjøre en formidabel innsats for at stedet skal beholde sin posisjon som jazzens Mekka på Helgeland. I spissen for denne dugnadsånden står Hemnes Jazzforums leder, Trond Rydsaa. Han gleder seg alltid til festivalen, selv om det medfører mye ekstra arbeid og enkelte netter med minimalt med søvn.
Vi har observert han i mange settinger i forkant og under festivalen, og gir her våre lesere et lite innblikk i Rydsaas gjøren og laden noen hektiske dager i sommer.

Bilde 1. Trond Rydsaa nyter en stille stund på Ranheimbrygga den 9. juni, det nye konsert-lokalet på Hemnesjazz 08, og konstaterer at her skal det bli trivelig når festivalen braker løs.
Bilde 2. Rydsaa på samme brygge sjauer på like fot med andre frivillige rett før festivalstart.
Bilde 3. En spent Rydsaa under åpningstalen i Hemnes kirke torsdag 7. august.
Bilde 4. Travelt er det stort sett hele tiden. Her under en konsert på Lapphella da Rydsaa måtte notere viktige detaljer rett på benken han satt på når en kontakt ringte.
Bilde 5. Det kan bli så travelt at festivalsjefen ikke får spist skikkelig. Her har han ”i nøden” tydd til noen modne heggebær, og steinene må jo ut etterpå.
Bilde 6. Av og til kan Trond Rydsaa senke skuldrene og bare nyte musikken og omgivelsene i lag med nære medarbeidere. Her i lag med en annen festivalsliter, Jon Arne Jacobsen, på berget utfor Per Smed Stua.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Bluesfantomet Erik Harstad

Tekst/foto: Lasse Jakobsen
Langt utpå lørdag kveld etter at Dirty Works hadde gjort sitt, var det klart for festivalens siste artist på scenen i garasjen. Hemnes Jazz- og Bluesfestival hadde hentet inn Erik Harstad sammen med Bjørn Thomassen (bass) og Tage Vedal (trommer).

Harstad er ingen ukjent mann i det norske bluesmiljøet og vi fikk lørdag et klart bevis på denne gitaristens enestående bluesmusikk. Her var vi tilbake mange tiår til amerikanskinspirert blues. Som en foran scenen så treffende sa det: "Det hær e blues". Det ble nok en fornøyelig kveld i garasjen og deler av publikummet ble såpass påvirket at dansefoten også ble satt i sving. Dette var ren og ekte blues som smøg seg langt inn i ryggmargen.

I tillegg må de svenske lydfolkene få honnør for en fantastisk lyd- og lysjobb, ikke bare under denne siste konserten i garasjen, men gjennom hele festivalen har dette vært gjort på en forbilledlig måte.

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen



Freak stakk av med kundene

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Da lørdagsnatta under Hemnesjazz hadde rundet midnatt med en halv time dundret ”Freaks” kjente låter utover hele ytre Hemnesberget. En hendelse som kom noe overraskende og ukjent for temmelig mange. Også blant de mange frivillige i arrangørkorpset ble forundringen over det som skjedde stor. Dette visste de ikke noe om, og det sto da heller ikke i noe program for den innholdsrike kultur- og musikkfestivalen. På plassen hvor Prix har sitt vareinntak, og strategisk nært Frank Marstokks ”Den Gyldne Oter,” var en diger trailer kjørt på plass utpå kvelden. Her var det plassert svært høytalerutstyr, mikrofoner, miksebord og monitorer en diger rockescene verdig. Kraftig lyd bar ut over hele festivalens område, og mer enn det, og snart trakk rockelåtene fra de gamle freakerne til seg det meste av folk som var ute i anledning festivalen. Hemnesjazz sine grillkokker og andre selgere på Jazzmørnæ og Båtstua ble mer eller mindre arbeidsledige utover seinkvelden lørdag, og jazz- og bluesfestivalen tapte dermed omsetning de hadde kalkulert med.

Dette var vi ikke forberedt på. Det ligna mer eller mindre et godt planlagt kupp, forteller flere av de som har gitt hundrevis av gratis arbeidstimer for festivalen uten å ville ha sitt navn og bilde på ”Hemnesværingen.” Men det er fort at sånt skaper ondt blod, sier de. På en måte skjønner vi Frank. Han har et registrert næringsforetak, mens andre private aktører andre steder på festivalområdet også trekker til seg folk med levende musikk. De selger jo også øl og vin uten at festivalen får noe av denne omsetningen.

Se også kommentar/tilsvar som du finner her.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Dirty Works med glimrende konsert

Tekst/foto: Lasse Jakobsen
Lørdag kveld var garasjen igjen åpnet for nye musikalske uttrykk. Først ute var Dirty Works som i sin helhet viet sin konsert til Steely Dan. Steely Dan hadde mange hits gjennom 70-tallet og musikken var kjent som en god blanding av mange stilarter som jazz, funk, rock, pop og R&B. Uenighet innad i bandet medførte flere endringer på bestningen gjennom årene.

Dirty Works er et stort band med totalt 11 musikere; Oddmar Nogi Sjåvik (vokal og akustisk gitar), Magnus Løkken Jacobsen (gitar), Inge Solvoll (keyboard), Arve Flostrand (bass), Grunde Svartvatn (trommer), Tom Brendmo (tenorsaks), Gerd Sørmo (barytonsaks), Eskil Skoglund (trompet), Peder Drege (trombone), Bente Sørgård (kor) og Grete Daling (kor). Dette gjør at Dirty Works stilte med tilnærmet samme type instrumenter som Steely Dan ofte brukte under opptak hvor blåseinstrumenter og kordamer var en sentral del av musikken.

For de som kjenner til Steely Dan og deres utgivelser, ble dette en kveld som fremkalte gode minner. Arrangør og kapellmester Tom Brendmo har klart på et mesterlig vis å frembringe Steely Dans lydbilder. Vi fikk også en reise i mer ukjente Steely Dan låter. Vokalist og gitarist Oddmar Nogi Sjåvik stortrivdes på scenen og så ut til å kose seg gjennom hele konserten. Også publikum storkoste seg og man fikk bevist at det går ann å samarbeide selv om det både var korgværinger og en hemnesværing på scenen samtidig.

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen



Ulf Skjæran tolket Wreesvijk

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Den legendariske svenske visesangeren fra Nederland fikk mange venner mens han nesten dominerte visemarkedet på seksti og syttitallet, og en god del av dem møtte forventningsfullt opp på Lapphella fredag under Hemnesjazz 2008. Det var duket for en spennende debut. Hemnesværingen Ulf Skjæran skulle tolke Cornelis Vreeswijk i lag med et lite stjernelag av lokale musikere.

Det sies at man behøver ikke gå over bekken etter det grønne gresset, eller noe sånt, og Skjæran & co beviste at man så avgjort ikke behøver å være proff for å trekke folk. For det har vært mange på den lille utescenen på pittoreske Lapphella ved tidligere festivaler, men sjelden, om noen gang, har det vært så mange mennesker til stede i de historiske omgivelsene. Og de fikk valuta for inngangspengene. Ulf Skjæran slo raskt an tonen. Kanskje litt nervøst og ikke alltid hundre prosent på stasjonen i starten. Men det dro seg godt til etter hvert, og de skjevheter man eventuelt innimellom kunne ane bare kledde den slentrende stilen Skjæran la opp til. Han fremførte mange av de mest kjente visene som Vreeswijk har udødeliggjort. Friskest og aller mest frigjort var han i den burleske visa ”Polaren Pär.” Her kom Skjærans mørke røst helt til sin rett. Under hele konserten satt han lettere henslengt på en gammel trestol, og ikke så rent lite lik Vreeswijk med sitt kunstnerskjegg og kraftige lugg. Mellom de ulike sangene fortalte Skjæran med en smule ironi og humor en og annen liten historie om viselegendens brokete liv. Folk lo og koste seg i herlig sommervær. Musikerne backet det hele bare slik rutinerte musikere kan. På gitar; Cato Osmo, tangenter; Tor-Petter Aanes, mandolin; Thorleif Larsen, kontrabass; Holger Christian Sjåvik, og på trommer; Lars Kristian Sjøvold. Dette er en flott ansamling musikalske poteter, som sammen eller i lag med andre til stadighet skaper gode opplevelser for folk.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Roger Johansen Group

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Ikke før var åpningskonserten i Hemnes kirke gjort unna torsdag ettermiddag, og kunstutstillingen på Mileperlen behørig åpnet, før ganske godt med folk etter hvert fant veien til den nye konsertarenaen under Hemnesjazz 2008. Ranheimbrygga. På podiet på den store museumsbrygga ved ferjekaia sto Roger Johansen Group, med vokalist Marit Sandvik som vokalist. Her var det samlet mange sterke navn fra norsk jazz øverste hylle. Foruten bandets leder, Roger Johansen på trommer, fikk vi sikkert og kreativt pianospill av Helge Lien, Atle Nymo, saksofon, Bjørn Kjellemyr, bass, og legenden Jon Eberson på gitar. En glitrende gitarist gjennom flere tiår. Mange syntes at denne gitarstrengenes mester slapp for lite til, men man fikk da høre små glimt av hans mesterlige gitarsoloer innimellom de andres mer utmalende soloer. Tonen gjennom hele konserten var stort sett ganske så lavmelt. Passe heftig for en torsdagskveld, som dessverre ble litt kaldere enn ønskelig både ute og innenfor de gisne bryggeveggene. En sur nordavind tøt inn gjennom sprekker og hull i veggene, så mange var nok litt blå om nebbet da de kom ut i den dunkle augustnatten.

Foto: Tore M. Furuhatt


Busk og Varpen i storform

Tekst/foto: Lasse Jakobsen
Sent fredag kveld inntok herrene Vidar Busk og Bjørn Varpen scenen i garasjen sammen med Jon Krogstad (bass) og Steinar Hoff (trommer). Både Busk og Varpen har gjestet Hemnes Jazz- og Bluesfestival flere ganger tidligere. Denne kvelden var det en av de store legendene som skulle hylles, Jimi Hendrix.

Garasjen ble etter hvert smekkfull og det ble fort varmt. Ikke bare på grunn av publikum, men også på grunn av et enormt trykk fra scenen. Det ble spilt høyt og vi ble servert en oppvisning i eminent gitarspill gjennom mange av Jimi Hendrixs mange hits. Busk prøvde bokstavelig talt å ta livet av sin Fender Stratocaster ganske tidlig på kvelden. Det akkurat så heftig som man kunne forvente og det ble trangt foran scenen av ivrige publikummere.

Publikum kom for å høre blues, godt gitarspill, Jimi Hendrix samt få seg en real fest. De fikk alle sine ønsker oppfylt denne kvelden.

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen



Hiromi's Sonicbloom imponerte stort

Tekst/foto: Lasse Jakobsen
Fredag kveld var Hiromi's Sonicbloom satt på plakaten til Hemnes Jazz- og Bluesfestival. Hiromi er ukjent for mange, men har på tross av sin unge alder allerede markert seg i jazzverden. Allerede som 14-åring spilte hun sammen med store orkester. Hun ble oppdaget som 17-åring og flyttet etter hvert til Boston hvor hun tok sin utdannelse. Siden har det bare gått en vei og hun er i dag en ettertraktet artist verden over. Et samarbeid mellom fire festivaler i Norge, har gjort det mulig å hente denne artisten til Hemnes Jazz- og Bluesfestival.

Musikken er vanskelig å sette i bås med elementer av jazz, progressiv rock, og klassisk musikk. Sammen med sitt band, David "Fuze" Fiuczynski (gitar), Tony Gray (bass) og Martin Valihora (trommer) ble det virkelig en festaften. Allerede under åpningslåten ble vi vitne til en durabelig duell mellom Hiromi på sitt piano og Fiuczynski på sin gitar i tillegg til en oppvisning av bassisten Gray som håndterte sin 6-strengers bass på en utrolig måte. Dette ble en av mange dueller denne kvelden hvor man virkelig fikk en demonstrasjon av spilleglede og en imponerende teknikk hos de enkelte musikere.

Låtene er lange, gjerne 10-12 minutter, og skifter underveis fra det stille og forsiktige til en eksplosjon av lydinntrykk. Noe støy blant publikum under de stille partiene var det til stor forargelse for andre publikummere. Dette var nemlig kvelden hvor man ønsket å lene seg tilbake og nyte musikken.

Mot slutten av denne uforglemmelige konserten, fikk vi Hiromi alene på piano - en sekvens som hun dedikerte til legenden Oscar Peterson.

Avslutningsnummeret ble på alle måter også en lydopplevelse av dimensjoner. Valihora fikk gjennom en lang trommesolo vist teknikk gjennom sine trommestikker som imponerte publikum.

Hiromi sa under konserten at hun hadde kommet til verdens vakreste sted. Publikum ville nok ha sagt det litt annerledes - de hadde vært med på en reise til noe av det vakreste og mest fantastiske som har vært gjort på en scene gjennom Hemnes Jazz- og Bluesfestivals 13-årige historie.

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen



Energiske Yvonne Rosten

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Publikum som satt i kirka på åpningskonserten og hadde tenkt seg på åpningen av Yvonne Rostens utstilling på galleri Mileperlen ble noe urolig da klokka dro seg nesten halvtimen over tiden da dette skulle skje.

Men de som likevel tok den korte turen fra kirka til galleri Mileperlen ble ikke skuffet, for der hadde de skjønt tegninga og ventet med seremonien til folk var på plass.

Kultursjef Ketil Tverrå var første mann ut med en liten tale. Han beskrev festivalens hovedutstiller som en energibunt av de sjeldne, som får til det meste hun setter seg fore, selv om hun ofte er seint ute. Vi er imponert hva hun har fått til gjennom sitt engasjement for kunsten her i Hemnes. Også festivalsjef Trond Rydsaa var frempå med verbale og ekte blomster før publikum ble overlatt til bildene og sprudlende forfriskninger.

Yvonne Rosten er utdannet førskolelærer, men har tatt diverse kurs i den edle malerkunst. Likevel betrakter Rosten seg som autodidakt. Man er i stadig utvikling. Bildene som Rosten denne gang stiller har verken tittel eller prislapp. – Det bare forstyrrer. Jeg vil at de som betrakter bildene selv skal finne frem til sin egen tolkning uten å være opphengt i hva jeg måtte ha forestilt meg, forklarer Yvonne energisk. Og skulle noen like et bilde kan vi alltids diskutere pris om det kommer til en handel. - Jeg elsker sterke farger og spennende strukturer, og arbeider røft, nesten brutalt, på de store lerretene. Mest foretrekker jeg de varme fargene. De gløder av energi. Bildene blir liksom til underveis. Eksploderer. Her er det ikke noe forsøk på å gjenskape noen virkelige landskap, bare våre indre landskap og strømmer av energi.

Yvonne Rosten liker best å arbeide med store formater og akryl. Bildene på hennes utstilling henger rett på veggen uten rammer, nærmest som store tepper. Det blir opp til den enkelte om de vil stramme opp bildene på blindramme og ramme inn bildene om noen kjøpere skulle ønske det. Fra min side er ikke det ikke noe jeg legger meg borti.

Det var ganske godt med folk til stede på vernissagen, og utstillingen blir hengende en tid fremover, så flere får anledning til å se energibomben Yvonne Rostens energiske bilder.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Hemnesjazz ut i hundre

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Først da en litt vel lang innledende runde med taler av festivalsjef Trond Rydsaa og ordfører Kjell-Idar Juvik, og festivalens konfransier Ivar Roger Hansen, kom den trettende i rekken av jazz- og bluesfesttivaler på Hemnesberget skikkelig i gang.

Åpningskonsertene på Hemnesjazz har som regel hatt preg av lokal tilhørighet på utøverne. Så også denne gang, ettersom en av hovedpersonene, Ståle Ytterli har trått sine barnesko i Bryggfjelldalen. Men det var så visst ikke bare det to proffene Ytterli og Morten Gunnar Larsen som imponerte et stort publikum i en nesten fullsatt kirke denne strålende åpningskvelden på Hemnesjazz 2008. Mange unge amatører bidro i stor grad til at dette ble en minnerik konsert med stor spennvidde i innhold og flere musikalske høydepunkt.

Ståle Ytterli har markert seg her i landet som en dyktig sanger og skuespiller, og hans merittliste begynner å bli lang. I Hemnes kirke åpnet han forsiktig med flere lokale folketoner, og den mer kjente Herre Gud ditt dyre navn og ære, godt assistert av to nieser og datter av ei kusine. Mona Bollermo, Hilde Bollermo og Johanna Martinsen Bryggfjell. Homogent og aldeles nydelig. De fortsatte med et par sanger av Duke Ellington før Morten Gunnar Larsen overtok alene med sitt imponerende klaverspill. Her kom det flere av de mer kjente låter fra jazzens barndom; Bix Biderbeckes ”In the dark” og ”In the mist” varmet opp publikum før det tok helt av med Fats Wallers ”Wild cat blues”. Publikum nærmet seg ekstase, og trampeklappet som om det var siste nummer. Men det kom mer. Mye mer. Ragtime spesialisten avsluttet sin briljante avdeling med ”Tiger rag,” udødeliggjort av Jelly Roll Morton. – ”Mange jazzband rundt om i verden spiller denne. Ikke alle burde gjort det!” – sa Morten Gunnar Larsen før han satte i gang med virtuositet og tempo som fikk den store kirka nærmest til å vibrere.

Da konserten gikk mot slutten kom flere lokale musikere på scenen i lag med de to proffene. Mens seks blåsere, gitarist og bassist inntok sine plasser dro Ytterli ei morsom historie på breiest mulig bleikvasslidialekt, og latteren runget oppunder kirketaket.

De flinke lokale ungdommene skulle hver og en hvert nevnt for sin flotte innsats, men det går ikke an å unngå og trekke frem Hilde Boldermos nydelige tolkning av Nat Cing Coles ”Love”. Her ble det nok frysninger hos flere enn undertegnede.

Konserten varte i nærmere to timer uten at noen merket det. Avslutningsnummeret ”Bill Baily want you please come home” med alle utøverne i aksjon satt som et skudd. Suksessen var sikret. Publikum nærmest spratt opp og klappet sine ovasjoner mot amatørene da Ytterli og Larsen på proffers vis trakk seg tilbake, og de ga seg ikke før de begge kom utpå igjen. Det ble ekstranummer selv om ensamblet ikke hadde øvd inn noe mer. De spilte på nytt ”Fascinating rhythm”. Dermed var den 13ende jazz- og bluesfestivalen på Hemnesberget blåst og sunget skikkelig i gang, og folk strømmet ut i sola og utover Hemnesberget til de mange andre evenementer.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Hemnesjazz offisielt åpnet

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Hemnes Jazzforum sin trettende jazz- og bluesfestival på Hemnesberget ble behørig åpnet med taler og blomsteroverrekkelser i forkant av den høytidelige åpningskonserten som fulgte torsdag 7. august. Trond Rydsaa sa innledningsvis at han denne gang ikke kunne komme på noe givende og interessant som han ikke hadde benyttet seg av de sju ganger tidligere han har stått her i kirka på åpningsdagen. Selv været er jo det samme; vakkert solskinn! Sånn blir det visst uansett hva meteorologene mener.

Ordfører Kjell-Idar Juvik har ikke like lang fartstid med åpningstaler under Hemnesjazz. For hans del var det femte gangen han hadde det ærefulle oppdraget. At både Rydsaa og Juvik opptrer rutinert foran et stort publikum hersker det ingen tvil om. De er flinke til å flette inn små morsomheter og poengtert innhold i sine taler. Likevel var det publikummere som i ettertid hadde ønsket åpningsseremonien en anelse kortere. Ikke minst med tanke på en lang konsert i etterkant. Kirkebenkene er ikke konstruert for stor komfort når man skal sitte nesten tre timer. Og et ivrig og opprømt publikum fylte raskt opp kirka allerede en halvtime før det hele begynte, så det var nok en del støle rygger da folk strømmet ut i sommerkvelden.

Foto: Tore M. Furuhatt


Surferosa leverte og vel så det...

Tekst/foto: Lasse Jakobsen
Hemnes Jazz- og Bluesfestival har over mange år satset på barn og unge på sine festivaler med blant annet Jazzbarnehage, kurs, seminarer og egen rusfri ungdomskonsert. I fjor var det Circus Maximus som var på besøk og som leverte en gnistrende forestilling.

I år hadde festivalen hentet inn Surferosa til årets ungdomskonsert. Surferosa er kanskje mest kjent for sin vokalist Mariann Thomassen med sine forskjellige klesdrakter og som dommer i talentkonkurransen Idol. Bandet startet opp i 2000 og har gitt ut tre album - det siste
"The Beat on the Street" kom i februar 2008 og fikk en blandet mottakelse. Muskken er sterkt preget av 80-tallet og omtales ofte som synth-pop. Bandet består forøvrig av Kjetil Wevling (gitar), Andreas Orheim (synth), Henrik Gustavsen (trommer) og Sigurd Løvok (bass).

Torsdag kveld gikk de på scenen på Jazzmørnæ foran ca 250 forventningsfulle tilskurere. Flesteparten av disse var unge, men en og annen som forlengst hadde passert sin ungdom hadde også funnet veien til garasjen.

Åpningslåten var "Neon Commando" fra "Shanghai My Heart" som kom i 2004. Mariann åpnet i et forrykende tempo og hun slakket ikke av i det hele tatt gjennom det vel timelange konserten. For dette ble virkelig et fyrverkeri av en konsert. Makan til energi og spilleglede skal man lete lenge etter. Surferosa har et rykte som et meget godt liveband og de leverte og vel så det for å omskrive en meget kjent sitat fra en annen Idoldommer.

De mange unge fansene fremfor scenen ble ikke skuffet over den tidligere Idoldommeren som flere ganger var i nærkontakt med de som stod fremst. Det var nok mange som fikk et minne for livet denne kvelden for dette var en fantastisk konsert.

Flere bilder fra torsdagens konsert kan du finne på denne linken:

Surferosa

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen



Oppvarmingsband for Surferosa

Tekst/foto: Lasse Jakobsen
Før hovedattraksjonen under Hemnes Jazz- og Bluesfestival sin rusfrie ungdomskonsert, var det hentet inn to band som oppvarming.

Først ute på scenen var Exposed som kommer fra Mosjøen. Bandet består av Emil Markussen (vokal), Stian Moss (gitar), Espen Aufles Hansen (trommer) og Alexander Didriksen (bass). Bandet spiller hardt og brutalt og låter live meget bra. At de også har egenkomponert materiale bidrar til at dette bandet er verdt å følge videre. Det blir garantert ikke siste gangen vi hører noe fra dette bandet.

Al-X og Sim1 overtok scenen etter Exposed. Duoen er bl.a kjent fra Norske Talenter på Tv2. Det var derfor ikke uventet at elgcapsen fra "Ælgjakt i Namdal" dukket opp. Det går i rapp med musikken ferdig på disk. Tekstene var til dels preget av innhold som kanskje ikke passet for et såpass ungt publikum. Det var forsåvidt greit at denne delen av kvelden ikke ble lengre enn den ble.

Flere bilder kan du finne på disse linkene:
Exposed
Al-X & Sim1

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen

Foto: Lasse Jakobsen



Hamskifte

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Sånn til vanlig kan du treffe Trond Rydsaa i hvit frakk, og med stetoskop og engangshansker på legekontoret på Hemnesberget når du har problemer med helsa. Siste uka før det braker løs med kulturfestivalen ”Hemnesjazz” på Hemnesberget treffer du garantert ikke Rydsaa i hvit frakk. Da er han å finne midt i sjauegjengen med grove arbeidshansker. Han holder dessuten styr på de mange løse tråder, og ordner med alt fra å bygge scener på de ulike konsertarenaer til å sørge for innkvartering for artister og lydfolk. Festivalsjefen gjennom flere år nå avsetter i likhet med mange av de andre frivillige hemnesværingene ei av sine tilmålte ferieuker for å jobbe med festivalen på heltid. Uten slik helhjertet innsats kommer vi ingen vei, sier Rydsaa mellom øktene. Vi traff han mens det ble bygget en midlertidig scene i en ende av den store Ranheimbrygga. Her skal det bli en spennende og ny arena for gode musikkopplevelser, forteller festivalentusiasten oppglødd. Han har gledet seg veldig over å kunne ta i bruk kommunens store museumsbrygge. Langs den lange veggen ut mot sjøen er det i den senere tid bygd en stor terrasse, eller kai om du vil, og her blir det flott å oppholde seg om været blir slik vi ønsker det. Med bord og benker og uteservering blir det kanskje vanskelig å få folk inn, flirer Rydsaa. Men vi tror brygga fylles under konsertene her, avslutter han og sjauer videre.

Foto: Tore M. Furuhatt

Foto: Tore M. Furuhatt



Veteran med veteranlue

Tekst/foto: Tore M. Furuhatt
Noen liker å holde fast ved det gode gamle og lokalt velkjente. Birger Ankile, murermester gjennom generasjoner på Hemnesberget, har brakt påstanden til nye høyder. Han liker å spankulere rundt i hemnesgatene med sin tilårskomne reklamecaps lett på snei, selv om budskapet ikke er helt oppdatert hva etterrettelighet angår. Det begynner å bli noen år siden Hemnes Sparebank var navnet på stedets bank gjennom flere mannsaldre, den gang før den ble slukt av Sparebanken Rana, som senere hen slo seg i lag med konkurrenten i sør, og i disse dager heter Helgeland Sparebank og er hovedsponsor for Hemnesjazz. En festival Birger ikke er så veldig opptatt av, bortsett fra at det blir betydelig med liv og røre på Hemnesberget i fire/fem dager. Det synes jeg er positivt, sier veteranen, i det han passerer det åpne festivalkontoret i gode, gamle ”Krestjankiosken” ved Torget. Her får man hentet bestilte billetter, eller sikre seg festivalpass og enkeltbilletter til de ulike arrangementer.

Foto: Tore M. Furuhatt


Stor satsing på kunst
Ved Lasse, kl 22:27
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: