LokalAvisa.no > Gratangsværingen > Historisk Sus! søk   mail
 
 

Gratangsværingen - Lokalavisa i Gratangen

Historisk Sus! 01/12 2004
Desember.
Det er mange merkedager i desember, men ikke alle er like kjent i dag. De mest kjente er Luciadagen den 13., Tomasmesse den 21., Julaften den 24., Juledag den 25., Staffansdagen den 26. og Nyttårsaften den 31.
Verken julaften eller nyttårsaften er avmerket på primstaven, men det er likevel knyttet mye folkelig tradisjon til dem.
I den gamle romerske Numakalender var dette den tiende måned i året; decem er ordet for ti på latin. Desember er måneden for advent og juleforberedelser, og desember blir derfor også kalt julemåneden. Det er advent og jul som karakteriserer og setter sitt preg på denne måneden.

ADVENT
Advent kommer av det latinske adventus som betyr ankomst.
Advent er begynnelsen på et nytt kirkeår og markeres med fire adventssøndager før julen begynner. Den eldste tradisjonen går tilbake til 300-tallet med feiringen av Epifania som Jesu fødselsdag. Adventstiden skulle være en forberedelse til høytiden. Romerkirken la feiringen av Jesu fødselsdag til 25. desember, og fra 400-500 tallet ble advent flyttet tilsvarende frem.
I den vestlige kristne kirken fikk advent tidlig preg av bot og fastetid. I de norske landskapslovene fra 1200-tallet ble det fastsatt en julefaste i adventstiden. Fiolett er den liturgiske fargen i fastetiden.
I den folkelige bondetradisjonen markerer advent seg ikke som fremtredende merkedager. Det er likevel knyttet en del varsler til adventstiden. For det meste varsler været hvordan været skal bli til andre tider av året eller til hvordan åringen og fisket skal bli, men det er også eksempler på at været varsler død eller ulykke.

ADVENTSKALENDER
Også ofte kalt julekalender. Adventskalenderen markerer dagene som er igjen til jul med små dører som kan åpnes til et bilde eller en liten ting. Kalenderen kan også lages hjemme - med små ting lagt inn - en for hver dag.
Dateringen begynner gjerne 1. desember med 1 og med 24 for julaften som den siste. Adventskalenderen ble introdusert i Sverige i 1932 av svenske pikespeidere etter tysk mønster. Det er ikke kjent når den ble introdusert i Norge.

ADVENTSKRANS
Adventskransen ble innført i Tyskland av Johan Heinrich Wichen (1808-1881), grunnleggeren av indremisjon, i Hamburg. Det er en krans med lys, ett for hver adventssøndag som kan lages av forskjellig materiale, ofte eviggrønne kvister pyntet med lys og bånd. Det varierer hvilken farge som brukes: hvitt, rødt eller den liturgiske fargen fiolett.

ADVENTSLYS
Fire lys i staker eller på adventskrans tennes ett for hver adventssøndag. Adventslys kan også være stearinlys med vannrette striper med tall fra 1-24. Lysene har samme funksjon som advents- eller julekalenderen.

ADVENTSSTJERNE
Adventsstjernen blir plassert i vinduet i adventstiden og over jule. I Danmark og Norge blir den ofte kalt for julestjerne, mens man i Sverige oftest kaller den for adventsstjerne. Skikken er herrnhutisk og ble innført i Sverige i 1912. Den ble importert for salg i stor utstrekning fra 1934. Det er ikke kjent når den første gang ble innført i Norge.

JUL
Mye er skrevet om julen, og det kommer stadig nye bøker fordi den har en så betydningsfull plass i året og i våre tradisjoner. Litteraturen om julen dreier seg for en stor del om hvordan julen var før, historisk eller tradisjonsmessig. I 1990-årene har forskere begynt å interessere seg mer for hva julen betyr for oss i dag.

JULEBUKK
I eldre norsk tradisjon var julebukken et vette som flyttet nærmere og nærmere gården eller helt inn i huset fire uker før jul og holdt øye med hvordan juleforberedelsene gikk. Den som ikke greide å bli ferdig til jul, ble straffet av julebukken.
Ungene sprang med det siste de hadde som oppgave å gjøre for at julebukken ikke skulle ta dem. Julebukken ble også brukt som barneskremme ellers - var de ikke snille ville julebukken komme og ta dem. Julegeita har enkelte steder samme funksjon som julebukken.
'Å gå julebukk' er en skikk der folk kler seg ut og går fra hus til hus. I eldre tradisjon var det gjerne ungdommene som dro rundt slik fra tredje dag jul av. De svertet seg i ansiktet eller hadde masker, var innom i gårdene og fikk skjenk, danset og holdt leven.
Lily Weiser-Aall setter den gamle skikken med å gå julebukk i sammenheng med folkelig sosial kontroll og julebukkene straffet dem som ikke holdt seg til de uskrevne sosiale reglene.
I dag blir skikken med å gå julebukk brukt av veldedighetsorganisasjoner, som f.eks. speiderbevegelsen, til å samle inn penger til et godt formål.

JULEFRED
Magnus Lagabøtes bylov (VI:1) fastsetter at det skal være julefred fra Tomasmessedag [21.12] og 3 uker framover. Ble julefreden brutt, var man hjemfallen til dobbelte bøter. Mens det var julefred, var man også fredet for å bli saksøkt og fredløse skulle ikke forfølges i denne periode.
I bondetradisjonen betydde julefred at da skulle alle snarer være åpne - det skulle være julefred i skogen også.

JULEKAKER OG JULEMAT
Julematen, samlingen rundt bordet med den tradisjonelle oppdekningen er en viktig del av den limet som holder tradisjoner og familie sammen. Hvert år bringer ukeblad oppskrifter på tradisjonell julekost, det kommer ut kokebøker med oppskrifter og fjernsynet viser hvordan julematen skal lages. Å få svoren riktig på juleribben blir nærmest en nasjonal oppgave for fjernsynets "julematkokk" hvert år. Men det er lite som er skrevet om julematen ut fra en kulturell synsvinkel - i norsk tradisjon nesten ingenting.

JULEKORT
Å ønske hverandre godt ved store høytider er gammel tradisjon. Det gode ønsket hadde positiv virkning for den som mottok det. Det ble opprinnelig fremført muntlig. I norsk tradisjon var det vanlig flere steder så sent som på 1920-tallet at barn og unge dro rundt fra hus til hus på juledagsmorgen og sa God morgen og gledelig jul! Dette ble gjort med det samme de trådte over dørstokken hos folk.
Det første trykte julekortet er av engelsk opprinnelse og stammer fra 1843. Men først omtrent 20 år senere hadde tradisjonen med å sende trykte julekort fått et større omfang. Det første norske julekortet er kjent fra 1870 - trykt i Bergen. Store deler av den posten som blir distribuert før jul, er julekort og julebrev.

DESEMBER 13. LUCIADAGEN. LUSSIDAGEN. LUSSIMESSE. LUSSINATTA
Santa Lucia, som var av høy ætt, ble født i det tredje århundre i Syrakus på Sicilia. Hun hadde svært vakre øyne og en hedensk adelsmann kastet sine øyne på henne. Hun lot seg selv blinde på grunn av dette, etter sigende på årets korteste og mørkeste dag, vintersolverv etter gammel kalender. Hun ble torturert og stukket i hjel fordi hun forsmådde frieren og fordi hun var kristen. I Italia er hun helgen for de som har øyensykdommer.
I Sverige er Luciadagen innledningen til julefeiringen. En ung kvinne eller en jente i familien går som Luciabrud, kledd i hvitt og med lyskrans i håret og assistert av yngre søsken eller medlemmer av husholdningen. Lucia-sangen, som er en folkesang fra Sicilia, blir sunget og det kan bli servert gjærbakst kalt lussekatter. Lussekatten har form som en svastika, det norrøne solsymbolet.
Dagen blir utnyttet av veldedige organisasjoner til å samle inn penger. I Sverige og det svenskspråklige Finland er dette vanlig skikk. Dagen er også kjent enkelte steder i USA og blir feiret der på svensk vis.
I Norge blir dagen feiret i grunnskolen og i barnehager. I speiderorganisasjonene brukes dagen til å gå rundt på gamlehjem og sykehus med Lucia og svenner. Det er ikke snakk om innsamling av penger. Det skjedde riktignok i en periode etter andre verdenskrig gjennom avisen Morgenposten. En "skjønnhetskonkurranse" valgte ut en søt ung pike som Lucia, og noen andre som terner, det ble arrangert opptog på Karl Johan i Oslo og innsamling av penger til et veldedig formål. Skikken forsvant da Morgenposten gikk inn, og i samme tidsrom var kritikken mot skjønnhetskonkurranser blitt ganske sterk.
I eldre bondetradisjon i Norge ble dagen kalt Luciadagen. Det var den lengste natta i året, og dyrene i fjøset kunne snakke og beklaget seg over natta som var lang som to. Alt grovarbeid til jul skulle være ferdig nå, og Luci eller Lucigeita var et kontrollvette som passet på at folk ble ferdige. Etter lucinatta skulle barna ikke være ut etter at det var mørkt, for da kunne julereia komme og ta dem.

DESEMBER 24. - JULAFTEN OG DESEMBER 25. - FØRSTE JULEDAG
Det er ingen ting i Bibelen som gir sikre holdepunkter for at Jesu fødselsdag var den 25. desember. Inntil 300-tallet var det den 6. januar som var den store kirkehøytiden til minne både om at Jesus var født og en rekke andre store begivenheter beskrevet i Det nye Testamentet.
På 400-tallet oppsto ønsket om en egen feiring for Jesu fødsel, og den 25. desember ble av forskjellige grunner valgt. I norrøn tradisjon var det også en feiring ved midtvinterstid, og gjennom en slik midtvintersfeiring går det en ubrutt tråd langt tilbake.
Mye folkelig tradisjon er knyttet til julekvelden. Da sto man ved inngangen til julefeiringen med de siste store forberedelsene. Det skulle vaskes og pyntes i hus, fjøs og på tunet. Folk, både store og små, skulle bade. Både utendørs og innendørs skulle alt legges vel til rette for en feiring av årets største fest.
Men fordi julaften var "dørterskelen" til julen, så var også farlige og onde krefter ute akkurat den natten. Husdyra måtte derfor beskyttes mot ondt og det ble strøket tjærekors over fjøs- og stalldør. Samtidig skulle man stelle godt med alt og alle. Dører skulle stå åpne og det skulle stå mat på bordet natten over. Nissen eller tomten skulle ha julegrøten sin, eller det ble satt en kopp melk på fjøsgulvet til ham. I den gamle julefeiringen ser vi altså to tråder: redselen for det som kunne skade eller verneråd mot det og en raushet mot alt og alle.
Varseltaking julenatten og i hele julen var vanlig. Særlig var julenatten en av de viktigste tidspunktene for å ta giftermålvarsel.
En rekke moderne elementer i julefeiringen er først og fremst knyttet til julaften og første juledag.

JULEGAVE
Å gi hverandre gaver til jul er blitt en vesentlig del av den moderne julen og er et element i julefeiringen som uten problem kan overtas og brukes også i kulturer som ikke feirer julen til minne om Jesu fødsel. I utgangspunktet er skikken med å gi julegaver knyttet til St. Nikolaus' dag den 6. desember. I hollandsk tradisjon har man feiret Sinte Klaas som kom med gaver til barna. Denne tradisjonen er sannsynligvis brakt med til Amerika med hollandske innvandrere og er forbildet for den amerikanske Santa Claus.

JULENISSE
Den norske nissetradisjonen har i utgangspunktet ikke noe å gjøre med nissen som kommer med gaver. Nissen, tomten eller haugbonden holdt til på gården og hjalp til, særlig med stell av hesten og husdyrene. For det var dette han skulle ha takk og belønning for i form av nye klær og grøt med smørøye til jul.
Et sagn forteller at uvedkommende hadde spist opp grøten for nissen eller tomten, mens noen mener det kanskje bare var smørøyet. Da ble nissen så sint at han hevnet seg enten med å skade dyrene i fjøset eller med å danse med jenta som hadde spist opp grøten, mens han sang: 'Å har du spist opp grøten for tomten du, så skal du få danse med tomten du!' Og han sang og danset med henne så lenge at hun segnet om.
Vi regner med at julenissen, den nissen som kommer med gaver til snille barn, stammer fra Tyrkia og at den henger sammen med feiringen av en minnedag for St. Nikolaus den 6. desember og viderebrakt til Amerika av hollandske immigrantene.
Hos oss er det varianten den amerikanske Santa Claus som er mest kjent. Men skikken med at nissen kommer med gaver til barna til jul ble kjent i Norge først etter 1900, med størst spredning mellom de to verdenskrigene, og utbredt over det ganske land først etter andre verdenskrig.
Fremstillingen av julenissen på kort viser en todelt tradisjon. Den ene er den amerikanske, store julenissen, som kommer i slede forspent med reinsdyr. Den andre er basert på den norske tradisjonen der nissen er en liten fjøsnisse, gråkledt og med rød lue. I norsk bevissthet er det nok denne nissen som er mest populær.

JULETRE
Juletreet er kjent fra Sørvest-Tyskland fra begynnelsen av 1500-tallet. Trær eller kvister ble tatt inn og satt opp i forsamlingslokalet til forskjellige selskaper og håndverkerlaug. Treet ble pyntet med "godteri" og sto urørt over jul og nyttår. Trettende dag jul ble det høstet av medlemmenes barn. Juletreet ble alminnelig utbredt i Norge først på 1870-tallet og da først i byene.

DESEMBER 31. NYTTÅRSAFTEN
Denne dagen er ikke merket av på primstavene, men det er likevel knyttet mye folkelig tradisjon til den. Det var en natt som kunne varsle om hvordan året kom til å bli. Man kunne ta giftermålvarsel og få det eller dødsvarsel, man kunne ta varsel av været og avlingen i det kommende år. Var det nymåne nyttårsnatten, kunne man ønske seg noe mot nyårsnyet. Nyttårsnatten kunne man se gjengangere i kirken eller man kunne lære seg å spille fele av fossegrimen. Den mannen som først kom inn i huset der en kvinne satt og spant, måtte få rokkegave. Til gjengjeld var han forpliktet til å stelle rokken hennes i det kommende år.
Ved heh, kl 18:18
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: