LokalAvisa.no > Revestreken > Skrivekløen søk   mail
 
 

Revestreken
 -Lokalavisa i Dyrøy kommune

Skrivekløen 26/11 2004
De som ble borte
Jeg sitter og ser på et bilde på skjermen - det er fra Dyrøy og har den grøssende tittel "Likberget". For ikke lenge siden ble jeg via Fridtjof Eriksen gjort kjent med en liten interessant bok, som i øyeblikket er ute på lån. (Gadd vite om jeg ser den igjen?) I mine kretser ble det full suksess, og jeg fikk akkurat høre fra Emil Andreassen at Sara Thorheim Myrvolls bok også hadde gjort inntrykk på ham.

Hva snakker jeg om?
Jo, en minnebok skrevet av Sara. Egentlig er det en minnebok om en elsket barndomsvenninne, som døde i ungdommens vår. Vi som har levd en stund, husker henne godt. Brynhild Solheim.
Bjørg Opphaug delte vennskap og hybel med Brynhild på realskolen, så det var flere av de den gang unge som sørget dypt over Brynhild. Selv hadde jeg gleden av å møte en annen Brynhild en gang. Det var Saras datter, som hadde fått venninnes navn etter et løfte hun hadde gitt seg selv.
Sara Thorheim Myrvoll er i seg selv et interessant menneske, som gjennom skildringen av "to livsløp" har fått fram mye av det gamle Tranøy Innlands atmosfære. Hun har sikkert flere bøker hjemme i Hammerfest, der hun bor, for interesserte.

Men så var det assosiasjonen til Likberget:
En av de ruvende skikkelsene jeg selv så vidt husker var Hans Vangen. Han var etter den tids mål velutdannet og fikk skoleposter, bl.a. på Stonglandet. Broren Sverdrup Haug, som huskes meget godt, skulle med "Havmann" gå over fjorden med flyttelasset. Det besto den gang ikke av et par kofferter som nå, men av alt familien eide, redskaper og husgeråd og til og med buskap og høy som sikkert skulle vare en tid.

Emelia på Fredheim husker vi gamle godt. Hun var gift med en mann som slo seg fram på en bitteliten teig med skomakring som attåt - eller kanskje hovederverv. Han hjalp til med flyttingen. Da det ble storm på fjorden, og Emelies mann var med og skulle berge det som berges kunne, omkom han på reisen. Ulykken var så totalt lammende at ingen den neste morgen, da båten lå fortøyd uten at ektemannen hadde vist seg i hjemmet, torde å fortelle enken om hva som hadde skjedd .... Det sto om liv og død så mange ganger i gamle dager. Navnet Likberget er nok ikke tatt rett ut av luften.
Jeg syns denne biten av lokalhistorien hører hjemme i Revestreken av mange grunner og Sara fortjener en takk for at hun har vært med på å bevare erindringer om en annen tid ...

Rolf Østrem

Ved tsø, kl 14:32
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: