LokalAvisa.no > Revestreken > Reportasjer søk   mail
 
 

Revestreken
 -Lokalavisa i Dyrøy kommune

Reportasjer 05/08 2003
Lar årene bestemme
Snart 87 år gamle Kåre Espenes har ikke problemer å fylle dagene. 20 år etter at han ble pensjonist har han fremdeles nok å gjøre som småbruker.

– 18. august fyller jeg 87, og 30. august har jeg vært pensjonist i 20 år. Jeg arbeider nå stort sett hele dagen fremdeles, men jeg tar meg litt mer igjen enn før, sier Kåre Espenes og smiler.

Etter 27 år som arsenalbetjent ved ammunisjonslageret i Bjerkvik har han fremdeles nok å gjøre. Småbruket og jorda ligger ikke brakk hjemme hos Kåre. I 1950 startet han opp med ei ku og noen sauer. Året etter fikk han bureisning.

– Nå har jeg hatt sauer i 53 år, og jeg tror det er jeg som har holdt på lengst her på innlandet. Sauene er jo til eget bruk, og så er det en fin hobby å ha. Men i år har jeg bare seks stykker i fjøsen. Jeg var så uheldig med lamminga, forteller Kåre. .

4WD
Det var ikke mange traktorene i området da han startet opp som småbruker. Kåre husker godt etter den sommeren på 50-tallet da han måtte slå jorda alene med ljå. Annen hjelp var det ikke å få tak i.

– Den gangen hadde jeg tre kyr i tillegg til sauene. Du vet det var bare tre ukers ferie, så jeg måtte være ferdig med slåtta før jeg begynte på arbeid igjen. Men da stod vanligvis høyet i hesjene.

– Da jeg arbeidet i Bjerkvik, pendlet jeg heim annenhver uke. Det var ti mil grusvei, men nå er det jo bare ni etter at veiene er blitt lagt om, sier Kåre.

I sitt snart 88. år kjører han fremdeles bil jevnlig. Han har alltid vært spesielt glad i firehjulstrekkere. Første jeepen hans var en tysk Hanomag 38-modell, et krigsbytte så og si. I dag tjener en 85-modell Suzuki 4WD som gårdsbil.



Steller godt med dyrene
– Ett år kjørte jeg med jeepen opp skogsveien og parkerte før jeg gikk til fjells for å lete etter sauene. Der oppe fant jeg ingenting, men da jeg kom ned til bilen, så lå sauene ved Suzukien. Den hadde de kjent igjen og slått seg til ro ved til jeg kom! Når man steller godt med dyrene, så kjenner dem tjeneren sin, skjønner du.

– Det er ingen plage å få de til gårds om høsten. De kommer vanligvis ned selv. Sauene mine er ikke redde for å komme heim, ler Kåre.

Dyr har han alltid vært glad i. To ganger i året klippes sauene. Som oftest er det bare væren som sendes til slakteriet om høsten. I mai ble det bare tre våkenetter under lamminga, tilbragt i en stol på kjøkkenet innimellom turene ut i fjøsen. Etterpå kommer den rolige tida mens sauene er på fjellet. Men også da er det nok å gjøre.

– Nå om sommeren er det veding i tillegg til slåtta. Jeg må jo tenke på vinteren, vet du.

Handmakt
Gården skal vedlikeholdes. I sommer kom det nytt tak på både fjøs og skjå. Fjøsen er nyvasket inni, og slåttonna er Kåre så godt som ferdig med. Hos han drives den etter gammelmetoden. Der har ikke så mye forandret seg siden han startet opp for over et halvt hundre år siden. Ikke ljå riktignok, men en liten Bucher slåmaskin og Aebi tohjulstraktor kjøpt hos naboen. Tohjulstraktor, jeep og slåmaskin er utstyr nok til min drift, mener Kåre. Men i potetåkeren er det fremdeles kun handmakt som gjelder.

– Nei, til det arbeidet har jeg ingen maskiner. Jeg tok opp en kål forleden dag, og det under var som en småpotet. Den har jo stått 60 dager nå, så om 3 dager til skal den være fullvoksen. Jeg satte poteten 20. mai i år, og jeg kan ikke huske at jeg noen gang har satt den tidligere enn 18. mai. Men jeg husker i 1951. Da satte vi poteten 13. juni! Potet ble det – det året også, men det var jo ikke akkurat så svært. Vanligvis blir det en 250, kanskje 300 kg potet på det meste, så vi er jo selvforsynt, forteller Kåre.

Kokfisk og multebær
Fremdeles ror han etter kokfisk av og til, men det siste året har det ikke blitt så mange turer.

– Jeg er ikke så dristig med å være alene på havet nå lenger, så der er jeg litt forsiktig. Men i morgen skal jeg se etter multebær.



Grunnen til at han har kunnet holde på med dette så lenge, vil Kåre nevne spesielt. Det er kona hans Margit, som han traff i Kirkenes i 1946. Uten henne hadde det ikke gått.

- Jeg kommer nok til å fortsette så lenge jeg kan. Jeg begynner å nærme meg 90, og da blir det etter hvert årene som bestemmer.

– Men det er viktig å ha noe å gjøre for å holde seg frisk, sier Kåre Espenes.

Ved AIH, kl 16:39
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: