LokalAvisa.no > Revestreken > Før i tia søk   mail
 
 

Revestreken
 -Lokalavisa i Dyrøy kommune

Før i tia 29/05 2000
En herlig pipstapp
Mens våre fedre gikk på besøk til hverandre, kanskje helst for å sjekke om det var en pipstapp å få tak i, så lekte vi unger i fjæra. I fjæra var det tilgang på mye rart. Skip som seilte forbi var ikke underlagt strenge miljøkrav og styrtet i sjøe det som ikke lenger skulle være ombord. Noen forlis ute i havet førte også til at endel vrakgods stillt og rolig havnet i Forstrandfjæra. Derfor var fjære en yndet lekeplass.
Det var en sensommerdag i 1944 - Leif Myrolt og jeg var i fjære på jakt etter noe interessant, og jammen slo det godt til.
50 meter ut lå noe blankt og duppet i havflata. Med stein og lange dråger greidde vi etter flere timers strev å få det merkverdige på land. Det var en uåpnet hermetikkboks og av erfaring ante det oss at her kunne det vanke noe godt - fiskeboller hadde vi funnet før og kjøtthermetikk var heller ikke å forakte.
Vi gikk løs på boksen og greidde med primitive hjelpemidler å få hull på den. Og tenk dere det boksen var stappe full av tobakk.
Det streifet oss straks at her hadde vi virkelig valuta til å oppnå hedersplass i fanget til våre fedre, en plass som vi ofte måtte stå på venteliste til - litt på grunn av at fedrene våre var mye borte på arbeid og litt på grunn av sterk konkurranse med våre søske.
Leif beholdt boksen med omtrent halvparten av tobakken, og jeg tok av meg skjorta og pakket resten. Det virket som om at jeg hadde fått mest for volumet økte jo så fantastisk etter at det komprimerte inneholdet kom ut i frisk luft - så min rasjon ble til et helt knytte.
Vi gikk opp til Myrholt og der satt jammen begge to - både han Konrad Østrem og han Harald Myrholt - og begge hadde så skrekkelig lyst på en piprøyk og kvota var oppbrukt for lenge siden og det var søndag.
Vi to åtteåringer hadde truffet blink. Jeg kan i ettertid ikke erindre at disse to staute menn gav uttrykk for større glede enn ved frigjøringa en lite år senere. De gapskrattet og strøk oss over håret, og vi fikk entre det lenge ettertraktede fanget. Der satt vi i angen av et ukjent tobakksmerke som via sine pattende piperøykere steg ut i rommet og laget førkrigsatmosfære.


Tenk deg så herlig en pipstapp!


Hilsen Svein-Roald Østrem
Ved svs, kl 15:48
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: