LokalAvisa.no > Revestreken > Skrivekløen mail
 
 

Revestreken
 -Lokalavisa i Dyrøy kommune

Skrivekløen 27/08 2002
OM GRESSHOPPER
– OG DEN ENDELIGE GJENOPPRETTELSE AV SELVBILDE OG TROEN PÅ EGNE PROFETISKE NÅDEGAVER.
Av Knut Østrem

Jeg følger nøye med i Revestrekens utlegninger og vitenskapelige undersøkelser om gresshoppers tilstedeværelse i det dyrøyske nærmiljø. For meg er det en sånn eksistensiell sak, en befrielse, en frigjøring fra en løgn som har eksistert i 54 år og som nå, med professoral sakkyndighet er blitt sann. Endelig kan jeg stå fram som et sannferdig menneske. Jeg kan bli troverdig. Mitt knekte selvbilde, som ikke- lystløgner er definitivt gjenopprettet.

Det dreier seg om at jeg som 10-åring ble utnevnt av min den gang gode venn Torleif Torheim som ekspert på hesteleiting. Torleif var gammel og tunghørt, så han kunne ikke finne hesten sin på egen hånd. Han var nødt til å alliere seg med ekspertisen. Jeg var den utvalgte, og for 50 øre og fire strimler kokesjokolade stimet vi rundt i marka på leting etter hest. Det var da jeg så henne, den grønne gresshoppa. Jeg hørte henne ført, en merkelig lyd, og jeg fant henne. Hun satt på et blad. Hun var grønn og brun. Jeg visste med en gang at det var en gresshoppe, for jeg hadde lest om henne i bibelhistorien. Hun kan ete opp alt, visste jeg, og det vil bli 7 års uår når hun slår til. Det hadde Marit Paulsa på søndagsskolen fortalt oss. .Jeg ble veldig redd.

Jeg kunne ikke bære en sånn hemmelighet om de kommende syv uår alene, så jeg betrodde meg til en eldre bror. Han lo seg fullstendig skakk. Han hentet fram ”Landkunna” og ”Biologi for folkeskulen” og ”Naturkunna” og jeg husker ikke alle de bøkene han hadde som referanse, men i alle fall var konklusjonen at gresshopper simpelthen ikke finns nord for polarsirkelen. Så jeg hadde sett syner. Jeg ble mye mobbet for det. ”Græshoppa, du liksom!” sa de med fliren helt opp til kinnskjegget.

Så dette har jeg levd med i 54 år. Jeg har siden ikke sagt det til noen. Den forventede 7 års hungersnød inntrådte ikke før jeg giftet meg, men da hadde jeg glemt gresshoppene og trodde det var noe annet. Men nå er det bekreftet. Det jeg så var sant. Mine profetiske nådegaver er helt intakt. Uårene står kloss ved døren, gresshoppene vil spise alt vi har å leve av, det sa i hvert fall Marit Paulsa.

Det som er nytt, er at de som i dag ser gresshopper står fram som det heter når man skal bekjenne sin legning. Det gjorde ikke jeg, og jeg hadde heller ikke fotografiapparat den gang, for jeg skulle jo leite etter hester, så jeg hadde ikke bevis.
Men vi fant hesten.
Ved AIH, kl 15:17