LokalAvisa.no > Revestreken > Reportasjer mail
 
 

Revestreken
 -Lokalavisa i Dyrøy kommune

Reportasjer 08/02 2002
Gammelt kulturlandskap på Storelva
På siste formannskapsmøte før jul ble Ronald og Åse Kristiansen tildelt «Hold bygda ren-prisen» for sitt mangeårige arbeid med rydding og vedlikehold av kulturlandskapet på Storelva på yttersida av Dyrøya.


På vestsida av Dyrøya, tvers over Stonglandet på Senja på andre siden av Tranøyfjorden, ligger de fraflyttede gårdene Storelva og Storelvhaug. Like etter krigen bodde det fremdeles rundt 50 personer fordelt på syv familier på brukene. Men elektrisk strøm eller veiforbindelse til resten av øya fantes ikke. Det var enten med båt eller til fots den vel en mil lange stien fra Skogshamn. Høsting foregikk som ljåslått og hesjing. Gresset fra utslåttene ble båret eller trillet hjem og hesjet. Maskindrift har aldri eksistert på den delen av øya, og arbeidet var tungt på småbrukene. I 1954 forlot siste fastboende familie Storelva.


Ronald Kristiansen er selv født og oppvokst på Storelva. I dag er han den eneste av de nåværende eierne som bor i kommunen. Fritidshytta på Storelva er likevel blitt noe mer enn bare et rekreasjonssted for ekteparet Kristiansen. Sammen med kona Åse og broren Gerald Kristiansen har mange års arbeid blitt nedlagt for å restaurere kulturlandskapet på det fraflyttede bruket. Yttersida av Dyrøya er frodig - både på godt og ondt:


-Da vi overtok bruket på midten av 80-tallet, var hele innmarka og kjøreveien et eneste villniss av brennesle, hundekjeks, bringebærkratt og ikke minst ildtuer. Bortsett fra tidlig på våren, før det begynte å spire og gro, var det nærmest utrivelig å oppholde seg der. Så da vi startet med sauedrift, tok vi til å frakte sauene utover med båt fra gården vår på Brøstad for å beite ned villvekstene. Da vi førte opp hytta på den gamle stueuren, var det for å ha et koselig rekreasjonssted for familien, men etter hvert kom interessen for kulturlandskapet. Nå er kulturlandskapet faktisk blitt viktigere for oss enn selve hytta og hyttelivet. Arbeidet med å reparere veien og rydde innmarka kom i gang. På landbrukskontoret fikk vi vite at Fylket gir tilskudd til denne form for tiltak i kulturlandskapet, og da vi søkte om midler, fikk vi ja, forteller Åse Kristiansen.


Da de begynte å frakte sauene sine ut til Storelva, hadde de bare fem dyr. Sist sommer hadde de nærmere femti sauer og lam på beite på Storelva. Men gårdsdriften har aldri vært hovedinntektskilde for Åse og Ronald Kristiansen. Vi driver gården fordi vi ser verdien i å holde jorda i hevd og for at det skal være noe av verdi å overta for de som kommer etter oss, forteller Ronald Kristiansen.


Mange arbeidstimer og mye fritid har gått med på kulturprosjektet. Landbruksavdelingen ved Fylkesmannen har for lengst sett verdien av det arbeidet ekteparet Kristiansen utfører, og har vært med på å dekke noen av kostnadene. «Hold bygda ren-prisen», som sammen med «Byggeskikksprisen» ble innført i juni 2001, retter seg mot uteområder, hvor eier eller foreninger har gjort en ekstra innsats for forskjønnelse eller opprydding. Prisen er på 5.000 kroner og det er lagt opp til at prisene skal deles ut hvert år av formannskapet. Ekteparet Kristiansen synes det er fint at også andre verdsetter det arbeidet som gjøres.


Sauene beiter på gammel kulturmark på Storelva. «Væstervagom» var det opprinnelige navnet på Storelva og Storelvhaug. Skriftlige dokumenter viser at navnet har vært i bruk allerede før Svartedauen. Mellom Skogshamn og Storelva går en kjerrevei, oppbygd en gang før forrige århundreskifte. Men de generasjonene av bygdefolk som holdt veien åpen, er forlengst borte. Hest og vogn trakker ikke lenger graset ned. I dag må veien slås for å holdes åpen. På Storelva har det ikke vært maskindrift tidligere. En av målsetningene for Ronald og Åse Kristiansen er at besøkende skal få kunne oppleve gammel høstemetode i praksis på Storelva.


Men fremdeles gjenstår mye arbeid. Gammel slåttemark ryddes hvert år. Den gamle kjerreveien som går gjennom bruket blir slått. Den gamle båtstøa er satt i stand og steinvorren reparert. Brønner restaureres.


-Vi ønsker å gi vårt bidrag til å vedlikeholde kulturlandskapet slik at det blir trivelig å komme dit og mulig å oppholde seg der - ikke bare for oss, men også for andre besøkende og for de som kommer etter oss, avslutter Ronald Kristiansen.
Ved AIH, kl 21:07