LokalAvisa.no > Bergtatt! mail
 
 
Nyheter 19/11 2001
Nå blir det bok. En julegave med tid -


Vi har sett ham før. Vi har hørt ham som oppleser, norsklærer, festtaler, dirigent. Vi har sett ham som skribent og kulturverner. Vi har gledet oss. En av skaperne og støttene i Berg. Han har fått kulturprisen, og han har gitt oss dikt. Ord som når inn -.
Nå våger han seg lenger ut med ordene. De er samlet og ordnet. Med sindighet og god plass.
I et manuskript. Og manuskriptet er brakt til trykkeriet -

Det skal bli bok. «Utanfor allfarveg», har han kalt den. Også de ordene har mange rom -.

Jeg har kjørt ut til Senjahopen. Mellom Strandheimbesøk og skoletimer finner jeg veien hjem til Hellemo. Det er fyr på peisen og stille i stua. Ute rusker vinden, og det dundrer når snøen raser ned langs taket. Vi setter oss ved peisen og kjenner varmen mot fotsålene. Noe skal inn på lokalavisa om det som kommer. En kulturbegivenhet i Berg, dette. Men jeg famler etter formen. Sier at det liksom ikke passer inn på nettet. Hans lavmælte, dype tone på en flimrende skjerm, hvor folk klikker fort.

- Å nei, jeg kan nok føle meg som en anakronisme», ler Trond. Vel vitende om at det ikke er det jeg mener. Nok også med felles viten om at det etterspørres, nå og. At noen får oss til å stoppe opp, lytte. «Gje meg litt tid» heter det siste diktet i boka. Jeg tenker det kan stå som overskrift for den ettertanke som kan skapes, når leseren får gi seg sjøl litt tid. Om nå Trond tenker det mer som «Utanfor allfarveg»... «Og likevel står eg her - med såkorn i hjarte og hand; - ventar på lagleg ver - og ser etter åkerland.», står det på en av sidene. Og nå skal det altså såes, til salgs -.

- Det der med å skrive - jeg husker det; jeg satt på loftet. Jeg kan ennå føle solskinnet, og blekket som ikke ville sitte, jeg var vel ikke helt rein på henda. Jeg skulle skrive stil. Men jeg fikk det ikke til. Jeg visste ikke hvordan. Og da ho Signe, frøkna vår, sa at 'her er alt rett - men jeg hadde liksom venta noko meir!', ja, så visste jeg at hun hadde rett. Så kom det en tentamen, vi skulle skrive om 'Enno ein gong fekk eg vetren å sjå for våren å røma'. Da begynte jeg: 'Du vinter som trudde deg så sterk ei tid at ingen kunne vinne over deg.' Og sluttet med et vers. Da begynte jeg å se det som jeg ikke hadde skjønt. Jeg var vel antakelig 15 år da.»

Trond tenker videre:
- Så kom vi til eksamen i norsk. Jeg forsøkte å gjøre bruk av oppdagelsen jeg hadde gjort. Også det gikk godt. Så kom jeg på Heimly. Signe hjalp meg å komme inn på Heimly. Der skreiv jeg videre -.»

Trond forteller flere stiler. Han forteller barndomsminner og beskriver marka heime. Det er dikt i fortellingene hans, og. Det er som du selv kjenner lukta av lyngen han lå i. Lengsel etter «evnen til å kvile, og ikkje tenke på tid.» Diktene i boka tar oss med til barndommen og ferdene videre. Hverdagsliv og vidvinkel. Innerst i sjela, inn til detaljene. Ord som kan avdekke det du ikke fikk sagt.
- Men så har en mist det bort innimella», sier han. «Det blir tørketid, du føler deg tom.»

Heldigvis kom det tilbake og, og Trond Hellemo har som sagt løftet opp mang en forsamling og leser med sine ord. Det er dikt i utvalg fra mer enn 25 år som kommer i bokform. Datteren Synnøve har tegnet gode tegninger til. Manuskriptet har nok ligget der en stund. Endelig kommer det - sjølfinansiert, til sjøldistribuering. Men sikkert godt hjulpet, og. Av at folk vet om ham. Gjennom Senja-årboka, for eksempel. Der han har vært med i alle år. Det er redaktøren der som har skrevet bak på boka nå, Hans Kristian Eriksen. Og hva skriver ikke han allerede i 4. årgang (1976):

- Trond Hellemo er et bekjentskap vi skal merke oss. Han bor i Senjehopen og er til daglig lærer. Hans følsomme tekster forteller om en dikter med evne til å oppleve - og til å formidle opplevelsen videre.» I år skriver Eriksen bl.a.:

- Han har ikkje ropt ut det han har skreve, og det er modne dikt av ein moden mann vi møter i denne boka. Eg trur vi trygt kan seie at han har eit budskap til lesaren i alt han skriv. Utanfor allfarveg er fylt av enkle og gode dikt. Her er ikkje innvikla talemåtar, slett ikkje ord til fyll. Han er ein ordkunstnar som tar skrivekunsten på alvor.»

Jeg kan underskrive det der, jeg og. Og er glad for den stille varmen i stua. Det må bli litt lange linjer på nettet allikevel. Vi trenger vel litt anakronisme og -.

Han viser meg begynnelsen på en prolog til slutt. Den skal holdes til biskop Ola Steinholts avskjed i Tromsø. For de vet om han der, og. Og nå kan flere få vite, gjennom boka. Den har fortjent mange lesere, langt utenfor Senja. For det er ikke bare innersia på Yttersia han beskriver. Han beskriver mennesket, håpet, strevet og lengselen. Årstider og natur, spørsmål og kjærlighet. Det er til å kjenne seg igjen i -. Lykke til - til både leser og forfatter!


Boka kommer i desember, og kan bestilles over internett eller direkte hos forfatteren: 77 85 85 43.



Valet ditt

Sit du med bogen din
og pilene
i fanget lenge nok,
domnar armen,
og pilene kroknar.

Når pilene
har forlatt handa di
og bogestrengen,
då er det for seint
å nå dei att.
Dei er på veg,
snøggare
enn du vinn å tenke.

Kan hende
utrettar dei då
ting du ikkje ville,
eller òg
gjer dei ikkje
det du meinte.

Men det kunne då hende
ei av dei råka
- meir av vanvare
enn av kløkt og hell -
det du sikta på,
eller betre enn det - !

Så du har valet:
sitje med dei i fanget -
eller legge dei på bogestrengen...
Ved ir, kl 16:52