LokalAvisa.no > Revestreken > Reportasjer mail
 
 

Revestreken
 -Lokalavisa i Dyrøy kommune

Reportasjer 06/11 2001
Fra hobby til eget firma
Hermod Ludvigsen i full jobbing Utviklingen har gått fremover siden de første fluene ble knytt i senmiddelalderen, da stengene var tunge og uhåndterlige og fortommen var lagd av hestetagl. Men fremdeles sverges det til naturlige råvarer: I gammelskolen i Espejorda på Dyrøya driver Hermod Ludvigsen som produsent og grossist av materiale og verktøy til fluebinding.

Allerede i oldtidens Egypt skal det visstnok ha vært drevet et slags fluefiske. Grunnlaget for det moderne fluefiske ble lagt i første halvdel av 1800-tallet ved kalkelvene i England. Den engelske adelen bragte i sin tid teknikken til Norge. Lordene ble nok betraktet med adskillig skepsis av beboerne på landsbygda, og det tok en del år før sportsfisket fikk satt rot her til lands. Helt opp til våre dager ble fluefisket gjerne sett på som en forfinet form for fiske. I dag er det en allemannssport i sterk økning. I Brøstadelva tas både laks og sjøørret på flue:


-Mens det bare for et par tiår siden var en sjeldenhet å se folk med fluestenger langs elvene her nord, er det i dag nærmest omvendt, forteller Hermod Ludvigsen som selv er ivrig fluefisker. Det er nærmest hobbyen som nå har blitt til levevei:

-Det har ikke vært mulig å holde på med dette hvis man ikke selv har hatt en spesiell interesse for fluefiske, forteller Ludvigsen, som har vært med på å undervise i fluebinding. Men han binder ikke fluer for salg og driver heller ikke butikkutsalg fra lokalet. Det ville bli for tidkrevende og dyrt. Skulle man få dekt både materiale og timesbetaling, ville utsalgsprisen raskt bli for høy, forklarer han.

Etter å ha kjøpt firmaet «Krokhuset» fra Mefjordvær og døpt det om til «Foxtail» - et navn som passet godt sammen med Dyrøys historie - installerte Hermod Ludvigsen seg i februar i år med sitt enmannsfirma i Dyrøy. Fra å arbeide som konsulent på sosialkontoret i Salangen har han gått over til å drive «Foxtail» på heltid. I dag er han Nord-Norges eneste grossist og produsent av materialer og verktøy til fluebinding og ser økende interesse for fluefisket:

- Flere og flere har også begynt å binde egne fluer. Mange av de som fisker, oppdager raskt at det er artigere å få fisk på en flue som man har bundet selv, sier Ludvigsen.


I dag er fluefisket en egen vitenskap. I mange tilfeller skal fluen være en etterligning av fiskens naturlige føde, og dermed må man ha kunnskap om de insektsarter som finnes i det vassdraget der man skal fiske. Fluen skal ligne i både form, farge og størrelse, og bevegelsene må virke naturlige. Når det derimot gjelder laksefiske, er det de utroligste kreasjoner som kan utløse hugget, ettersom laksen ikke tar til seg næring når den forlater havet. Både syntetiske og naturlige produkter brukes i fluebindingsindustri. Årsakene er flere. Mange av de naturlige produktene er vanskelig å fremstille kunstig, særlig gjelder det fjær. Strukturene på hår og fjær er vanskelig å få frem syntetisk. Kan hende ligger det også en anelse overtro i valg av materiale. I alle fall er det ikke måte på hva fluefiskeentusiastene nytter i fluebindingen. Alt som går an å bruke, brukes, humrer Ludvigsen. I hyller og esker i gammelskolen bugner det av fjær fra all verdens fugler og pels fra tallrike arter: Påfugl, struts, kalkun, nøtteskrike, krikkand, gressand, perlehøne, gullfasan, diamantfasen, stær og jungle cock. Fjærene fra sistnevnte graderes i forskjellige klasser. I forretningsutsalg koster en nakke av beste klasse flere tusen kroner. Pels og hår er ettertraktet, i naturell eller behandlet utgave, både fra rovdyr, pungdyr, hovdyr, klovdyr, gnagere, havpattedyr, dyr fra arktiske strøk og dyr fra varmere deler av verden, fra tre meter rovdyr som isbjørn til fredelige nøster som kaniner. Utvalget skulle passe de fleste fluebindere: Svartbjørn, vaskebjørn, villsvin, bisamrotte, mår, mårhund, mink, hjort, rådyr, elg, bever, grevling, forskjellige typer murmeldyr, opossum, lama, geit, sau, reinkalv, norsk hjort, amerikansk hjort, hareører, haremasker, kanin, sel, ulv og jerv, for å nevne en del. Mens man av den norske hjorten bruker hele skinnet, er det mest speilet, bucktail, av den amerikanske hjorten som nyttes i fluebindingen. Ikke alle materialer brukes i like stor utstrekning. Men revehaler går det mye av, forteller Ludvigsen. Halene behandles, snittes opp på tvers og farges eller pakkes slik de er. I kjelleren på gammelskolen foregår fargingen av forskjellige pelstyper til bruk i fluebindingsindustrien. Dit ned slipper ingen uvedkommende mens prosessen er i gang.

-Det kreves en del kjemi for å få de rette nyansene og for å få fargene til å sitte. Det er så og si «bedriftshemmeligheter» - kunnskap og kontaktnett som fulgte med firmaet. Ellers ville det nok vært tungt å begynne helt fra bunnen av med denne type teknikker, forklarer Ludvigsen.


Ikke mange fritidsinteresser kan overby fluefisket i rekreasjon og spenning. Minner fra elvefiske i lange lyse sommerkvelder er noe å ta med seg inn i kjølige høstdager og kommende mørketid. Men vinteren er en god tid å binde fluer til neste sesong starter opp.

-Man mister ikke fiskelysten selv med dette arbeidet som heltidsbeskjeftigelse, avslutter Hermod Ludvigsen.
Ved AIH, kl 15:21