LokalAvisa.no > Revestreken > Før i tia søk   mail
 
 

Revestreken
 -Lokalavisa i Dyrøy kommune

Før i tia 31/07 2001
Børtreet og hanen
Tømmerstue på Dyrøya (foto:Arne Ivar Hanssen)
Tømmerstue på Dyrøya (foto:Arne Ivar Hanssen)
Børtre het det – som navnet tilsier et tre til å bære over skuldrene, med en tauende hengende ned på hver side og krok til å hekte vassbøttene på. Vann trengtes, både til heim og fjøs, og veien til brønnen eller bekken kunne være lang. Mange kilometer ble tilbakelagt og ti tusener av liter vann ble bragt i hus på dette viset. Det var tungt arbeid. Ikke sjelden var det kvinnfolkene alene som måtte stå for den delen av husholdningen.
Så var det i en småbrukerfamilie her nordpå. Veslejenta i huset var blitt stor nok til å hjelpe til med gårdsarbeidet. Hun fylte bøttene i bekken, la treet over skuldrene og bar den tunge børa mot huset. Men for å komme til bislagtrappa måtte hun legge veien over tunet mellom fjøsen og våningshuset. Der gikk hønene og lette frø og smådyr. I utkanten av flokken stod hanen, ildrød i fjærdrakten og fulgte omgivelsene med vaktsomt blikk. Han hadde ord på seg for å være mannevond og likte dårlig at noen kom for nær. Spesielt ram var han på ungene i huset. Hanevettet hadde merket seg at de var mindre enn de voksne – og lettere å jage unna.
Med det samme jenta rundet labrua, kom han farende som en jaktfalk, med brusende fjær, klar til hogg. Jenta mistet børtreet så bøttene veltet og vannet rant utover tunet. Bare tynne sommerkjolen dekket de nakne leggene hennes, og i redsel syntes hun allerede hun kjente nebbet og klørne til hanen. Hun grep børtreet, svingte det mot rovfuglen – og traff.
Hanen trillet som et fargesprakende nøste bortover grasbakken og ble liggende dørge i still ved en gjerdestolpe. Jenta berget seg opp på hustrappa hvor faren var kommet ut for å se hva som var på ferde. Han hadde bare fått med seg siste del av opptrinnet og lo så han stod kroket. Aldri hadde han sett noe lignende.
I utkanten av tunet begynte den svimeslåtte hanen å kry seg på luggene igjen. Ristet tummelumsk på de korte vingestubbene, pusset noen fjær og spankulerte molefonken tilbake til utkikksposten sin. På vanlig hanevis.
Men han rørte aldri ungene igjen – etter omgangen med børtreet.
Ved AIH, kl 16:25
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: