LokalAvisa.no > Revestreken > Reportasjer mail
 
 

Revestreken
 -Lokalavisa i Dyrøy kommune

Reportasjer 19/07 2001
Kystfortet på Hagenes
De gamle kanonstillingene (foto:Arne Ivar Hanssen)
De gamle kanonstillingene (foto:Arne Ivar Hanssen)
På sørspissen av Dyrøya, noen kilometer sør for Mikkelbostad, ligger Hagenes, et historisk sted på flere måter. Her finnes både tufter fra yngre steinalder, gravplasser fra jernalderen og rester av en gårdshaug fra 1200-tallet som fremdeles i dag kalles »Gammelgården». Plassert et stykke lenger opp i de steile skråningene ned mot havet ligger et dystert minne av nyere dato: Restene av et tysk kystfort fra 2. verdenskrig.
Området rundt Hagenes er allerede fra naturen sin side strategisk utformet, og hensikten med kystfortet var å overvåke de alliertes skipstrafikk nordover langs leia. Fortet har fire kanonstillinger, flere bunkerser og underjordiske ganger. Kanonene kom med båt til Dyrøyhamn og ble fraktet med hester ut til Hagenes. Før krigen gikk det bare en smal kjerrevei fra Mikkelbostad og ut til Hagenes, men tyskerne hadde behov for en bedre anleggsvei. Arbeidet med kanonstillingene tok til rett etter at okkupasjonsmakten kom til Hagenes, men arbeidshjelp var vanskelig å skaffe. Til slutt ble folk fra bygda tvangsutskrevet til å bære sement og stein fra fjæra og opp til kanonstillingene. Rundt 20 ungdommer fra selve øya og innlandet ble beordret ut til Hagenes. 50 kilo tunge sementsekker skulle transporteres den bratte veien fra fjæra og opp til fortet. Tyskerne passet på at arbeidsgjengen gikk i samlet flokk. Ingen skulle stikke seg unna for å hvile.
Kanonene var av forskjellig størrelse. Øverst stod de langtrekkende – de som skulle dekke Andfjorden og Vågsfjorden. Da den første kanonstillingen var ferdig, ble arbeiderne satt til å bære opp granatene. Disse var av forskjellig styrke og merket med romertall III og IV. Det viste seg at granatene som bar tallet IV var lettere enn nr. III. Ungdommene fant ut at hvis de visket ut en av strekene, slapp de lettere fra arbeidet. Resultatet var at en av kanonene løsnet av trykket under prøveskytingen.
I 1943 kom det russefanger til Dyrøy. De ble holdt innesperret i en gamme ute på Hagenes. En av fangene, Alex, greide å rømme. Muligens hadde han ikke vært klar over at han var på en øy og resignert da han kom til Klauvhamna. I allefall må han ha snudd og begynt å gå tilbake til fortet. Dagen etter ble han funnet liggende på hanebjelkene i en vedskjå på Vinje, noen kilometer lenger sør på øya. Alex ble hentet og ført tilbake til Hagenes. Der ble han satt til å grave sin egen grav.
Historien forteller at han brukte tre dager på de groteske forberedelsene til egen jordfestelse. Da graven var ferdig, ble Alex skutt på gravkanten. Etter krigen ble levningene tatt opp og fraktet til krigskirkegården på Helgeland. Ved Holm kirke på Dyrøya er det reist en minnestøtte over Alex: «Ukjent russisk soldat Alex skutt på det tyske batteri på Hagenes 11-8-1942 begravet 11-8-1945» lyder inskripsjoen lakonisk.
Fortet på Hagenes ble aldri brukt i kamphandlinger. Etter frigjøringen ble kanonene demontert, brakkene revet og resten av materialet samlet inn. Nå er det bare murene som viser hvor kanonstillingene var. Bergartene her på Dyrøya forvitrer ikke så raskt. Derfor er installasjonsrestene på Hagenes mer intakt enn mange av de forfalne bunkersene på Finnlandsnes. Men nede i fjæra ligger et spesielt minne igjen:
I flomålet ligger store kveiler piggtråd igjen etter tyskerne og fanger opp det som havet legger igjen etter seg. Skarpe tagger - selv etter over et halvt århundre.
Ved AIH, kl 21:20